Kulturminner

Kartet viser hvor kulturminnepostene er plasert, og det kan zoomes ut og inn og beveges i alle retninger. Ved å trykke på markørene kommer det opp et lite vindu med bilde og link. Her kan du gå direkte til siden som beskriver kultuminneposten.

Bjerkebekk

Gårdbruker Sigvald Mortensen på Oppsand gav en hyttetomt til KFUK-speiderne i Ski 1.Les mer

Breidmåsan i Gaupesteinmarka

Her på Breidmåsan er det tre skogeiere som deler myra: Unås fra Hobøl, Bieltvedt fra Kråkstad og Hoel fra Ås. Les mer

Bronsealderrøys i Kjølstadskogen

Oftest er gravrøysene plassert på fjellknatter og åstopper, derfor kalles de også for åsrøyser. Les mer

Buåsen

Tre ungdommer trengte et sted å skjule seg for å unngå arbeidstjeneste for tyskerne.Les mer

Bygdeborgen ved Granerud

Bygdeborger er fjell- og åstopper som det er anlagt murer og forskansninger på. Les mer

Bølergårdene

Opprinnelig var navnet Bælir, en flertallsform av substantivet bæl som betyr bolig.Les mer

Damebadet ved Vientjern

I gamle dager med mer sømmelige regler for bading, var det her ved posten vi fant Damebadet.Les mer

Dammyrhytta

I gamle skrifter er Dammyra nevnt som husmannsplass under Gjedsjø gård.Les mer

Demningen i Dammyrbekken

I Dammyrbekken kan vi fortsatt finne demningen som ble satt opp her på slutten av 1800-tallet.

Les mer

Demningen i Sagbekkenen

Steinsettingen er restene av en demning som skaffet vann til oppgangssaga, Mørksaga.

Les mer

Deponi

Kommer man til et inngjerdet område i skogen, vekker det alltid nysgjerrighet, hva kan dette være? Les mer

Dogga

Veien forbi er Den Fredrikshaldske Kongevei, men den gikk tidligere over dalsenkningen rett sørover. Les mer

Elgsrudhytta

Beliggenheten langt til skogs gjorde at plassen hadde en rolle i motstandsarbeidet under siste krig. Les mer

Fangstgrop i Siggerudskogen

Fangstgrop som er 4 meter innvendig, 1 – 1,2 meter dyp med en tydelig 3 meter lang voll på sørøstlig kant. Les mer

Fangstgrop ved Vientjern

Den eldste daterte fangstgrop vi har i Norge går tilbake til år 3700 før Kristus.

Les mer

Gate

Gate ble lagt øde under Svartedauen (1349). Senere ble eiendommen delt mellom naboene.Les mer

Gjedsjøsaga

Pilarene til den gamle Gjedsjøsaga, som var ei vannsag til skjæring av tømmer fra skogene rundt.Les mer

Gjersenga friluftsområde

I 1973 kjøpte Ski kommune Gjersenga for å etablere et offentlig bade- og friluftsområde.Les mer

Gjørjetjern

Ved Gjørjetjern var det travle tider med flydropp den siste krigsvinteren, altså i overgangen 1944–1945. Les mer

Gravhaug i Holstadmarka

I jernalderen ble det vanlig at gravhaugene ble lagt i tilknytning til gårdsanleggene. Les mer

Gravrøys på Jørgenrud

Å gravlegge i hauger ble vanlig allerede ca 2500 år f.Kr. Skikken fortsatte til år 1030.Les mer

Gudebildet

På en plass med navnet «Gudebildet», forventer vi kanskje å se noe som kan ligne på nettopp det.Les mer

Gulbrandstua

I 1805 kjøpte Else Buch Gulbrandstua med en tomt på 30 x 44 meter for 40 riksdaler.Les mer

Guribyhytta

Nazikommunestyret i Ski solgte i 1942 Siggerud gård med 1000 da skog til en bonde med navn Guriby. Les mer

Hebekkmåsan

Fra 1903 hadde bøndene i Nordby Torvstrølag bruksretten til torv på Hebekkmåsan.Les mer

Herrebråter

I 1716 var det langs Kongeveien i Nøstvedtskogene gjort klart såkalte herrebråter.Les mer

Hulvei på Taraldrudåsen

Hulvei er arkeologenes «gefundenes fressen» som bevis på veifar fra førreformatorisk tid. Les mer

Hønse-Fredrik

Hønse-redrik ble også kaldt Godte-Fredrik fordi han lagde knekk (datidens godteri) for salg. Les mer

Karihytten husmannsplass

Vi kan se en kjellergrube og rester etter en ringmur med pent stablete stener. Les mer

Karlsrud skytterbane

Allerede i 1920 hadde Karlsrud-banen telefonforbindelse mellom standplass og anvisere.Les mer

Kjensli

Murrester stikker frem på den tilvokste plassen, en gammel kjeller er fortsatt synlig, men skogen er i ferd med å overta. Les mer

Kloppa husmannsplass

På 1900-tallet var det to søstre kjent som Kloppa-damene Anna og Edvarda som bodde her.

Les mer

Kongeveien

En fint oppbygd vei med grøfter på begge sider, den går i en sving og ser ut som den er bygget for hestetransport.

Les mer

Lindalhytta

Rasmus Nes, tømmerhogger for Gjedsjø skog, flyttet hit med kattene sine fra Dammyrhytta.

Les mer

Lo-skolen

Mange er nok kjent med stedet etter å ha vært her på kurs og konferanser. Les mer

Midsem skog

Dammene har en fortid som privat vannforsyning til Kråkstad sentrum - fra 1946 til 1961. Les mer

Milorghytta ved Gjeddetjern

To rømte franske krigsfanger ble holdt gjemt her vinteren og våren 1945.

Les mer

Minneplate ved Breimåsan

Det ble foretatt sju vellykkede dropp i Gaupesteinmarka. Den første dropplassen som ble valgt var her ved Breimåsan.

Les mer

Mørksaga

Helt fra midten av 1700-tallet har man saget tømmer her med en oppgangssag fra starten av.

Les mer

Nordre Hølet husmannsplass

Skogen er i ferd med å ta husmannsplassen tilbake.

Les mer

Oksrudgropa

Søppelet ble fraktet med lastebiler fra hele Ski og dumpet i gropa.

Les mer

Orremåsan

Her på Orremåsan foregår det nå restaurering av myr, bestemt av Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Les mer

Post- og kirkeveien

Det går en tydelig sti/kjerrevei på toppen av bakken som kalles Trillebårbakken.

Les mer

Potetkjelleren

Kølabonnsletta rett overfor Potetkjelleren er en av Kråkstads mest besøkte utfartssteder.

Les mer

Q–hytta

Det lille, enkle skuret spilte en viktig rolle vinteren 1944 - 1945.

Les mer

Rolfeplassen

Rolfeplassen i mange år betjent av Rolf Johannessen, og høytidelig navnsatt av grunneier.

Les mer

Salstein

En flyttblokk fra siste istid – som har form som en gammeldags sal.

Les mer

Skifabrikk på Siggerud

Søknad om byggetillatelse ble sendt Ski kommune i 1967, men kommunen nektet bygging. Les mer

Skålgropsteinen på Ramstad

Skålgropsteiner er på en måte Skis helleristninger.

Les mer

Sletta husmannsplass

Råtne tømmerstokker vitner om restene etter den gamle potetkjelleren til husmannsplassen Sletta.

Les mer

Slorabakken

Før skiheiser og slalåmutstyr ble alminnelig i Norge, var det i hoppbakkene folk møttes. Les mer

Snikedal

Navnet Snikedal har uklar opprinnelse, og er skrevet på ulike måter gjennom tidene, Snikerdal, Snichedal o.l. Les mer

Solbergplass husmannsplass

Solberg gård hadde to husmannsplasser. Begge ved navn Solbergplass.

Les mer

Solgård på Langhus

Rundt oss er høy og velvokst skog på flat og fin skogbunn. Et gammelt veifar gikk fra plassen til Kvakestad.

Les mer

Stallerudplass i skogbygda

Stallerud var en egen liten grend i skogbygda med Stallerud gård som sentrum.

Les mer

Steinalderfunn på Kjølstad

Det ble gjort flere funn av rydningsrøyser, kokegroper, bosetting, gravrøyser på Kjølstad i Finnstadmarka. Les mer

Sterkerud

Sterkerud langhusspeidernes stolthet og glede var opprinnelig en av mange husmannsplasser under gården Karlsrud Store. Les mer

Strevoppbråtan

Her i skogene øst for den oppdyrkede jorda i Ski ligger en del små bråtebruk. De fleste ble utskilt i 1820–30-årene. Les mer

Stuene utfartssted

Nordre Stuene er kanskje det mest besøkte utfartsstedet i hele Sørmarka.

Les mer

Stunnerplass husmannsplass

En gård som er delt opp i årenes løp og som i sin tid hadde fire husmannsplasser: Graverstua, Sørli, Stunnerplass og Jaren.

Les mer

Svenskesletta

Den svenske krigerkongen Karl XII med 6000 soldater, hester, vogner og kanoner overnattet her.

Les mer

Tuvroa eller Tjuvroa

Ikke det eneste rare navnet i Sørmarka, men Tjuvroa? Roa = kroken. Tjuv = en tyv. Altså en krok for tyver.

Les mer

Varpet

Veien kommer nordfra over Grønliåsen og sies å være mer enn 2000 år gammel. Deler av veien er bevart som hulvei. Les mer

Våpenlager

Les gjerne hele historien i brosjyren som ligger i den originale og låsbare våpenkassa. Les mer

Ansvarlig redaktør

Arne Tungen

Kontakt

90055410

ski.historielag@gmail.com

Org.nr. 998 094 291

Postadresse

Waldemarhøyveien 13

1400 Ski

Besøksadresse

Waldemarhøyveien 13

1400 Ski