Svært mange ivrige turgåere, til fots og på ski, har gjennom de siste 40-50 årene passert denne hytta, eller gården/plassen som den opprinnelig var, med både dyrkningsjord og uthus, på tur fra Prinsdal, Fløysbonn eller Tårnåsen, på veg til Sandbakken i Østmarka,
eller over Slettåsen og sørover. Elgsrud ligger så vidt i Oslo. Elgsrudtjern, like ved, markerer Oslo kommunes sydligste punkt. Plassen ble opprinnelig ryddet rundt 1860, under gården Maurtu (Myretue). Plassen huset et par barnefamilier de første femti årene, det meste av tiden en familie med 7–8 barn, til tross for at stedet ligger særdeles langt til skogs. Rundt 1900 ble plassen solgt, og ble med det en jakt- og fritidseiendom.Beliggenheten langt til skogs gjorde at plassen hadde en rolle i motstandsarbeidet under siste krig. Bl.a. lå den underveis på den såkalte «Flyktningeruta». Kolbein Lauring (Oslo-gjengen) bodde her, sammen med sin kone, i ca. ett år under krigen. Max Manus skal ha benyttet stedet til sykeleie en kort periode i 1943.
De siste femti årene har Elgsrud vært utleid til speiderne på Ljan, Hauketo og Ekeberg. I 1966 kjøpte Oslo kommune eiendommen, som i de senere år har vært leid ut som utfartssted for ungdomsskoler i Ski.
Rett i nord finner vi Stensrudåsen med sitt høyeste punkt på 242 moh, som er Sørmarkas høyeste punkt (sammen med Slettåsen). Stensrudåsen er planlagt utbygd med boliger de nærmeste årene. Bare noen 10-metre mot nord-vest, delvis i stien ned hit og delvis i den uthogde traseen for ny lysløype, er det registrert og utgravd to steinalderboplasser, trolig ca. 9000 år gamle.