Posten ligger ved nordenden av ei torvmyr, Breidmåsan, i Hobøl kommune.
For at ei torvmyr skal dannes må utgangsunktet være et fuktig terreng, gjerne et stillestående vann uten oksygen. Organisk
materiale – blader, greiner, kvist – faller ned og blir liggende. Ettersom planterestene hoper seg opp, starter det en svært langsom prosess med nedbryting – gjerne over mange tusen år. Vi kaller det for fortorving. Mennesker har visst å utnytte den torva; som brensel, som strø for dyra, jordforbedring og isolasjon i isbinger.Her på Breimåsan er det tre skogeiere som deler myra: Unås fra Hobøl, Bieltvedt fra Kråkstad og Hoel fra Ås. De har benyttet fordelene myra kunne gi til eget bruk. Men «– i 1918 ble myra bortbygslet for 50 år med formål å stikke torv som skulle rives og brukes til strø i fjøs og stall. Ca 20 bønder var med på foretaket og skapte liv og røre i dette øde skogstrøket» skriver Johs. Bieltvedt i sin gårdshistorie, Vi ser fremdeles spor av skjæring i myra, med dype renner på tvers. Her er torven tatt ut i firkantede blokker og lagt til tørk i torvstrøhytter over sommeren. Den ble så kjørt hjem på vinterføre. Helt frem mot 50-60-tallet lå hyttene her mer eller mindre intakte. Om de ikke lenger ble brukt til å tørke torv, var de populære soleplasser for skiløpere rundt påsketider. Og ser vi nøye etter, kan vi fremdeles spore hyttene som hauger i myrlandskapet.