Historien vår

I Østlandets Blads utgave 1. mars 1974 annonserte Ski Utmarksråd at det 7. mars ville bli arrangert et møte i Bøndernes Hus, der blant annet dannelsen av et historielag ville bli tatt opp til drøfting.

Formannen i Ski Utmarksråd, Arne Fjeld, kunne på møtet 7. mars fortelle at Ski Utmarksråd det siste året hadde arbeidet med registrering av verneverdige ting i skog og mark. Under dette arbeidet var rådets medlemmer blitt klar over de store lokalhistoriske verdier som fantes i kommunen, og den store interessen det var blant folk for vern og registrering av alt som kan føres tilbake til tidligere generasjoners liv og virke. Da mange av disse oppgavene lå utenfor rådets arbeidsfelt, ble man enige om å forsøke å få dannet et eget lokalt historielag til å ta seg av dette. Ski Historielag skulle ha til formål å øke og utbre kunnskapen om Skis historie, vekke interessen for tidligere tiders liv og virke i bygda, og søke å bevare lokalhistoriske verdier. Laget skulle ha et nært samarbeid med Follo Historie- og museumslag, og med Landslaget for by- og bygdehistorie.

Historielagets første styre ble bestående av Dag Mork Ulnes, Berit Budde Erichsen, Bi Five Magnus, Arne Fjeld, Reidar Bøhler, og med Robert Pehrson, Klara Auestad og Liv Kongsrud som varamenn. Revisorer ble Hermann Sæther og Ivar Manum, og med Gunnar Westgaard som varamann. Styret skulle konstituere seg selv, og på et styremøte 21. mars ble Dag Mork Ulnes valgt som lagets første formann. Ski Historielag ble med dette det første lokale historielaget i Follo.

Styret satte tidlig opp en liste over fremtidige arbeidsoppgaver for laget – herunder: Medlemsmøter med foredrag, ekskursjoner, registrering av gamle hus og fornminner, husgeråd, navn og dialekter, gamle redskaper og verktøy, jordfaste rester (blant annet gravhauger og gravrøyser). Etablering av et bygdetun og utgivelse av ny bygdebok var også blant de sakene som ble listet opp. Allerede et par uker etter at historielaget var etablert, var representanter fra styret, sammen med fylkeskonservator Kjeld Magnussen på befaring til en del gamle gårder i Ski – Det er mye å ta vare på her i Ski, ikke bare av eldre og verdifulle bygninger, men også av gamle bruksgjenstander, husgeråd, møbler, kister og verktøy sa fylkeskonservatoren etter befaringen (ØB 25. mars 1974). Blant de bygninger som ble besøkt, var det gamle, godt bevarte stabburet på Bjørnebråten gård. Stabburet sto i veien for en utvidelse av Siggerudveien, men ville bli tatt vare på og flyttet til trygg grunn.

Det første medlemsmøtet ble holdt 25. september 1974 i Bøndernes Hus, og med vit. ass. Terje Schou som foredragsholder. Foredragets tittel var Den eldste bosetting i Ski, og lektor Osvald Martinsen supplerte Schou.

Fjerde desember ble det holdt et medlemsmøte på Pålle, der professor Steinar Skjeset kåserte om Det geologiske grunnlag for bosettingen i Ski, og det var det siste møtet i 1974. Før historielagets første år var omme ble det også avholdt medlemsmøte 20. januar 1975 i Rotarysalen Ski Restaurant, der dosent Kjell Magne Bondevik kåserte om Jule- og vinterskikker i gamle dager.

Historielaget fikk i 1977/1978 Skis eldste bevarte trehus, den gamle hovedbygningen på gården Vestre Ustvedt, i gave fra Bjørg og Bernt Richard Mellegård – mot å ta det ned, og oppføre det på et annet sted i kommunen. Ved iherdig lobbyvirksomhet og mye dugnadsarbeid, fikk man i stand en kombinasjon av Ustvedthuset og den praktfulle sveitservillaen på Waldemarhøy, fra 1890 – og bolig for distriktslege Kloumann. Kommunestyret vedtok å restaurere Waldemarhøyvillaen, samt å overta det økonomiske ansvaret for flytting og gjenoppføring av Ustvedthuset på Waldemarhøy. Senere har historielaget hatt permanent tilhold i Ustvedthuset. Historielaget hadde også fått i gave stabburet på Ellingsrud gård, fra Anne Eli Dyvik, og fikk dette flyttet til Waldemarhøy i 1994.

Fotoregistrering og kalender

Et av de tiltakene som tidlig kom i gang, var innsamling og registrering av gamle fotografier, og 25 år etter stiftelsen hadde laget et fotoarkiv på ca. 4000 bilder. I samarbeid med Akershus fylkesmuseum på Strømmen ble det nå arbeidet med å få registreringen inn på data. Fotoarkivet hadde vært basis for historielagets årskalender, som var utgitt siden 1984 (årskalender for 1985). Salget av årskalenderen hadde gitt et viktig bidrag til økonomien i laget. Det ble også arbeidet med lydbåndintervjuer med eldre Ski-innbyggere.

Turbok og kultursti
Med lagets første æresmedlem som redaktør, Alfred Gustafson, utga i 1992 Ski Historielag - med støtte fra Rimi-Hagen gruppen, Sparebanken Nor, Ski kommune, og Østlandets Blad – Turbok for Ski, som beskriver 27 kortere og lengre turer i Ski kommune, med omtale av de kulturminner som kan ses på turen.

Alfred Gustafson sto også bak opprettelsen av en natur- og kultursti på øvre Hebekk, et arbeid som ble fullført av andre i 1994 – idet Gustafson døde i 1993. Stien, som fikk navnet Alfred Gustafsons sti, er ca 5 km lang, og inneholder mange poster som blant annet forteller om eldre og yngre kulturminner som stien passerer.

Stunnerfunnet
Som et viktig bidrag til kulturstafetten i 1997, fikk historielaget etablert utstillingen Stunnerfunnet i vestibylen i Ski rådhus. Den drivende kraft i dette arbeidet var arkelolog Lil Gustafson, datter av Alfred Gustafson, med god støtte/velvilje fra Oldsakssamlingen og Ski kommune. Utstillingen besto av plansjer og bilder, men ikke minst en monter med 100 av de i alt 700 flintstykker som i årenes løp var blitt levert inn av Johannes Mikkelsen og hans to sønner Hans og Sverre.

Stunnerfunnet skriver seg fra år 1928, da gårdbruker Johannes Mikkelsen på Nordre Stunner fant noen steiner i potetåkeren, og som han mistenkte kunne være flint. Han dro derfor inn til Oldsakssamlingen, og viste funnet til professor Nummedal – «Fosnafunnets far». Ut fra funnstedets beliggenhet og andre forhold, fant Nummedal ut at dette måtte være spor etter en bosetning fra tiden like etter siste istid – anslagsvis for 9500 år siden, da sjøen sto ca 165 meter over dagens nivå, og således et av de eldste spor etter bosetning i sørøst-Norge. Av en eller annen grunn gikk dette funnet i glemmeboken, og kom først frem i lyset igjen ved utarbeidelsen av den nye bygdeboken. Da startet historielagets medlem Svein Risdal en iherdig kamp for Stunnerfunnets rettmessige plass i norsk bosetningshistorie.

Andre aktiviteter
Av andre aktiviteter historielaget bedriver, nevner Krogstie foredragsvirksomhet, noe kursvirksomhet, samt ekskursjoner (i gjennomsnitt to turer pr. år – de fleste innen kommunen eller nabokommunene). Historielaget har også stilt egne krefter som foredragsholdere i andre lag og foreninger, og på skoler. Det store prosjektet i jubileumsåret var en lokalhistorisk foredragsserie på 12 foredrag i samarbeid med Tusenårskomitéen i Ski. I forbindelse med 50-årsmarkeringen av frigjøringen arrangerte historielaget i 1995 en stor utstilling i Ski rådhus under tittelen Dagliglivet under krigen, der publikum bidro med utlån av en lang rekke gjenstander, fotos, og dokumenter.

Medlemmer og æresmedlemmer
Ved starten, i 1974, hadde Ski Historielag 42 medlemmer. Dette tallet hadde økt jevnt og trutt, og var 25 år senere i underkant av 300. I 1999 hadde laget tre æresmedlemmer: Alfred Gustafson (æresmedlem i 1991), Bi Five Magnus (1999), og Svein Risdal (1999). Alle disse tre var for øvrig tildelt Ski kommunes kulturpris for sine lokalhistoriske arbeider.