Posten ligger høyt i terrenget ved siden av en lav steinrøys bygd opp av flate steiner. Den er ikke kommet dit av seg selv, men er menneskeskapt.
Dette kan være en gravrøys fra bronsealderen (1800–500 f.Kr.) Det er formen og beliggenheten som kan hjelpe oss med å tidfeste en bronsealderrøys. Oftest er de plassert på fjellknatter og åstopper, derfor kalles de også for åsrøyser. De fleste røyser i vårt distrikt fra denne tiden, ligger ved kysten – høyt og fritt med utsyn over fjorden.
Men det ligger også endel i Follos innland. De fleste er lagt på høydedrag, med vidt utsyn over innlands vannveier. De er gjerne 10–12 m i diameter og ganske flate.
De ligger også på steder uten direkte tilknytning til den eldste gårdsbosetningen. Røysene er gjerne et gravminne for ett enkelt menneske. I tidlig bronsealder ble menneskene gravlagt direkte, men i yngre bronsealder ble skikken med likbrenning alminnelig. Da ble også gravrøysene mindre.
Her vi står nå, er ikke vidt utsyn det mest fremtredende. Men vi må huske at i bronsealderen hadde ikke grana gjort sitt inntog i Norge. Først fra 500-tallet e.Kr. bredte den seg over landet. Så her var det løvtrær som rådde grunnen. Derfor var nok utsikten en ganske annen den gang. Det var viktig at Østensjøvannet og åpne landområder kunne sees fra gravplassen.
Mye taler for at dette er en bronsealderrøys.