Ordet varp eller verp, betyr «sted der noe kastes». (av tysk: Verfen). Fra gammelt er dette gjerne brukt om steder der det hadde skjedd en opprivende hendelse. Vegfarende skulle kaste en stein på varpet før de gikk forbi – som beskyttelse mot onde makter.
Her på Verpåsen er det bare steinvarp, mens andre steder kan det være varp av kvist (f.eks. Kastebakken i Enebakk) der man la en kvist på varpet for å verge seg mot skrømt. Og hvis vi ser etter her vi står, ser vi at den mosegrodde fjellknatten ved siden av oss, er en lav haug med små steiner. De har ikke kommet dit av seg selv! Slike små steinhauger kunne også «vokse opp» ved siden av /eller nær ei gravrøys. Hva som er tilfelle her, er det ikke sikre beviser på. Men vi vet at langs oldtidsvegen over Verpåsen finnes to varp etter drap. Det ene – her vi nå står - nær toppen av åsen, er stedet hvor det en gang skjedde et overfall. En kjøpmann ble ranet og måtte bøte med livet.
Lenger nede er et varp til minne om to brødre som kom i krangel om jaktutbyttet. De slo hverandre i hjel. Varpene har gitt navn til Verpåsen. De er første gang registrert i 1958, datert til jernalder.