Posten ligger i skogsterreng uten spesielle tegn på bosetting. Det er skog tilhørende gnr. 90, Stunner, nå br.nr. 5, i Ski kommune. En gård som er delt opp i årenes løp og som i sin tid hadde fire husmannsplasser: Graverstua, Sørli, Stunnerplass og Jaren.
Graverstua med br.nr. 1 var stedet hvor familien Mikkelsen bodde den gang de fant «Stunnerfunnet» på jordet sitt. Stedet ble senere revet og flyttet til der det nå ligger. Sørli eksisterer fremdeles som et lite gårdsbruk. Jaren ble fraflyttet ca. 1870 etter tre dødsfall i løpet av kort tid. Stedet ble brent pga smittefare. Det er også mulig at Stunnerplass og Jaren kan være samme sted.Her vi står er det ingenting som tyder på at dette har vært et hjem for mennesker i generasjoner. Men her lå faktisk Stunnerplass, en av husmannsplassene under Stunner (registrert i folketellingen i 1865). Ingen synlige rester etter hustufter eller grue. Men ser vi oss omkring, finner vi raskt et markert steingjerde foran boplassen, og lenger østover i skogen er det flere av samme slag. Det tyder på at her har vært ryddet plass for å dyrke jorda eller å slippe husdyr på beite. Selv om det nå er gjengrodd, er det lett å forestille seg enkelt jordbruk i området.
En annen ting å merke seg er veien utenfor steingjerdet. Dette var i gammel tid bygdeveien fra Gjedsjø, over Jørgenrud, Stunner og Sørli og videre til Eikjol. Herfra kunne man komme både til Ski (til kirke og øvrighet) eller Langhus.
Veibygging i Norge hadde vært tilfeldig og bevillinger og ansvarsforhold lite klarlagt. Loven av 1824 delte veiene i to klasser, hovedveier og bygdeveier. Det egentlige skifte i veibyggingen fikk vi først i 1851, hvor ansvaret for bygdeveiene ble tillagt formannskap/kommune (etter formannskapsloven av 1837).
I Kråkstad (Ski) ble det 1859 nedsatt en veikomite som utarbeidet forslag over nye bygdeveier man ville bygge eller vedlikehold av de gamle. Forslagene ble etter hvert vedtatt, og i 1887 kom veien fra Kontra til Jørgenrud – som derved avløste denne gamle bygdeveien forbi Stunnerplass. At denne siden har vært flittig benyttet, kan vi se av at den fremdeles er en brukbar turvei.