Her ute i skogen vil vi, når snøen forsvinner, se at posten er på et gammelt veifar. En fint oppbygd vei med grøfter på begge sider, den går i en sving og ser ut som den er bygget for hestetransport. Veistubben kunne være en hjelp for å unngå brattbakken på Kongeveien akkurat her?

Det var Fred Hallager Juul på Nøstvedt som på 1950-tallet fikk bygget denne veisvingen for lunning av tømmer med hest, forteller sønnen hans til «Skautraver’n». Selve veien var for bratt for slikt arbeid. Skogsarbeider Syversen og hesten hans arbeidet her inne flere vintre med å dra to-tre tømmerstokker om gangen fra skogen fram til oppsamlingsplassen.

Det er fristende å tenke seg at denne svingen kanskje er den originale Kongeveien, da denne nettopp ble bygget for transport med hest og vogn. Og at veien kanskje ble rettet ut seinere da trafikken ble motorisert og lange, bratte bakker ikke lenger spilte noen rolle? Vi ser at den gamle veistubben er meget solid bygget, og at så mye arbeid måtte til for tømmerlunning? Vi må undres litt over dette.

Og det var nettopp i dette område av Kongeveien at man for 300 år siden (i 1716) forberedte seg på å ta imot Karl XII og hans arme på retrett fra Kristiania. Man bygde en 25 meter lang skanse av kampesteiner i en bratt skråning og med god utsikt ned mot veien, der armeen måtte komme opp fra en senkning nede i dalen. Fremdeles skal det være mulig å finne rester av dette forsvarsverket mot svenskekongen. At man ikke fikk bruk for det hele, skyldtes at Karl XII fikk høre om planene i Nøstvedtmarka. Han tok derfor av ved Haugbro og la tilbaketoget gjennom Ski, Kråkstad og Tomter i stedet, for så å ferge over Glomma ved Onstadsund.

Se mer: Follominne 2018.