Mange husker navnet Fredrik, men ingen husker hvordan han så ut. Han må ha levd på 1800-tallet, og det sies at han solgte godtevarene sine bl.a. til dem som var med og bygde den nye jernbanen (Østfoldbanen ferdig i 1879), men sikkert også til unger rundt på gårdene og plassene her oppe i grenda.
Hvorfor bodde det så mange «eneboere», men også familier, her i randsonen til Gaupesteinmarka? Vi forstår at navnene forteller mye om den enkelte boplass (Nøden, Pina, Strevopp-bråtan, Kari-hytta osv.) Og mange navn endte på -bråtan eller -hytta. Det var klart «finere» å bo på bråtan enn hytta.
Noen ville nok bort fra «storsamfunnet» – andre måtte bare ta det de fikk, og for enkelte var det kort vei til arbeidsplassen i skogen med hogst og tømmerkjøring. Kanskje hadde det også noe med frihet å gjøre?