Tyngdepunktet i bosetningen i de siste 2000 årene har alltid vært konsentrert om den beste jorda i området. Når det gjelder tida før vår tidsregning, bronsealderen og steinalderen, får vi et helt annet bilde av bosetningen. Den ser ikke ut til å ha vært knyttet til noe bestemt sted. Vi finner rester av redskaper og utstyr av stein og bronse spredt over hele herredet, på dyrkbar mark så vel som på fjellgrunn.
Det bølgende landskapet som de første jordbrukere slo seg ned i var skapt av breen. Før den smeltet ned for godt, hadde den skubbet foran seg store løsmasser i flere omganger. Løsmasseryggene kalles «ra», og innen kommunen har vi to markante rygger som går omtrent parallelt øst-vest: «Ski-raet» og «Kråkstad-raet». Her troner de to sognekirkene. I mellom er det mindre rygger. Veien mellom de to kirkene er som en berg- og dalbane. Disse istidsformasjonene har vært bestemmende for bosetningen.
Hadde ikke Svein Risdal lest den gamle Kråkstad-bygdeboka fra 1929, hadde trolig Stunnerfunnene blitt glemt. Stedet som huset noen av de første nordmenn, eksisterte nemlig ikke i norske historie- eller lærebøker. Les om Svein Risdal og Stunnerfunnene.
Da Johannes Mikkelsen tok opp poteter høsten 1928 på gården "Graverstua" (Nordre Stunner), fant han flint. Åkeren var full av stein, men han var observant som oppdaget de gråbrune flintbitene. Mikkelsen var en belest mann med mye historisk kunnskap. Han abonnerte blant annet på tidsskriftet Naturen med naturvitenskapelige artikler, men som også hadde artikler om arkeologi. Han må ha undret seg over funnene, steinalderfolk langt inne i skogen?
Nøstvetkulturen er den yngste av de tre kulturgruppene fra eldre steinalder. Den regnes for å ha sin begynnelse fra 6000 år f. Kr. og går ned i yngre steinalder. I 1879 begynte det å strømme inn funn fra gården Nøstvet i Ås til Universitetets Oldsaksamling. Nøstvet ligger riktignok i Ås, men såpass nære Ski at vi tar det med her.