Husmannsplasser

I forbindelse med planer om utbygging av Hurum som hovedflyplass ble det i kommuner rundt Oslofjorden foretatt omfattende registrering av kulturminner fra nyere tid. Mange av disse var husmannsplasser; 93 i alt og derav 13 tufter. Arbeidet ble utført via fylkeskonservatoren i Akershus og foreligger som et hefte på ca 100 sider datert november 1992. Der kan du lese mer om husmannsplasser i Ski kommune.

Fra 1600-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet ble det ryddet et stort antall husmannsplasser over hele landet. Rundt 1720 var det ca 12 000 husmannsplasser i Norge. På husmannsplassene bodde husmannen med sin familie. Han var gårdsarbeider og fikk bo i eget hus, med eller uten jord, mot å gjøre arbeid på gården. Husmannen dyrket plassen og rådde for avlingen selv, men på enkelte steder betalte han også avgift. Husmannsvesenet hadde sin største utbredelse fra  ca 1750- til 1850-årene. Da var det ca seksti tusen husmenn i Norge. I 1850 var det omlag 85 000 husmannsplasser i landet. Antallet var redusert til det halve i 1890, og i 1920 var det bare 8 000 tilbake. Årsaken til nedgangen var emigrasjonen, og mulighetene for annet og mer lønnsomt arbeide etter hvert. Det er sannsynlig at denne utviklingen også gjorde seg gjeldende her i bygda også.

En forordning fra 1752 regulerte forholdet mellom bonden og husmannen slik at den som ryddet og bygget plassen i utmark, skulle ha livstidsrett til plassen; men ble plassen bygget på innmark, ble husmannens familie regnet som vanlige gårdsfolk.

I 1851 ble det fastsatt ved lov at husmannen skulle ha skriftlig kontrakt, og det ble satt en øvre grense for arbeidsplikten.

Ifølge gamle kart og dokumenter var tallet på husmannsplasser i Kråkstad og Ski i 1723 ca 37, i 1801 ca 157 og i 1865 ca 230, deretter går det tilbake og bare få er igjen i 1900.

Husmannsvesenet medvirket til at det forholdsvis åpne og jevne bondesamfunnet på 1700- og 1800-tallet ble forandret til et samfunn med markerte sosiale og økonomiske forskjeller. Jordloven av 1928 siktet mot en fullstendig avskaffelse av husmannsvesenet. I 1949 ble de siste 3 000 plassene overtatt av brukerne ved frivillig salg eller tvangsavståelse; og dermed var husmannsvesenet borte.

Husmannsplassene ble lagt på gårdens grunn, ofte på svært marginale områder. På en rekke nedlagte husmannsplasser vil det være tufter etter husene. De enkleste plassene bestod bare av en stuebygning med kjeller og et peisfundament i hjørnet. Standardhus var på 6*8 meter og hadde bare ett rom. Større plasser kunne ha et par uthus i tillegg. Rundt husene kunne det være åkerteiger og rydningsrøyser. Det er disse sporene vi kan finne igjen i dag.

Bjørn Myrvoll i Ski Historielag samler stoff om husmannsplasser i Ski. Husmannsplasser på Langhus (ved Folf Yttereng) www.yttereng.no

Ski Slektshistorielag har på sin nettside (http://www.skislekt.no/Gaarder.htm) en oversikt over alle gårder og husmannsplasser i Ski.

Navn
"Plassen" er vanlig både som sammensatt og usammensatt navn. Det samme gjelder: Hagan, - hagen, - bakken, - bekken, - dalen, - myra, - stua eller - vollen.

Ellers har vi i Ski mange talende navn som kanskje sier noe om leveforholdene: Bekkerenden, Grinda, Pungen (er i dag Buddhisttempel), Rumpa (Ræven), Klemma, Nøda, Pina (skrale forhold), Kloppa, Skremma (på grunn av ulvens skremsler), Smerta, Strevopp, Kødden (Koppen), Rennimellom osv.

Her finner du en samlet oversikt over gårder og plasser i Ski : http://www.skislekt.no/Gaarder.htm 

Se mer: "Kulturminner og skogbruk" s 67
Follominne 1973 s55-60 Allmenningen i Ski Av Terje Schou
Follominne 1997 s56-57 Alfred Gustafsons sti - En kultur-/natursti i Ski Av Bjørn Myrvoll