Tufter etter en gammel husmannsplass er nær posten vi står ved. Trær har vokst opp rundt og oppå tuftene og den nye tiden er i ferd med å overta det hele. Vi ser moderne arbeidsredskaper og oppfylling av gammel dyrka jord. Det er ved restene av Gulbrandstua vi står, en husmannsplass underGulbrandstua gårdsnummer 63, Kjølstad østre i Ås. Gården hadde fire husmannsplasser nær hverandre i dette åpne jordbrukslandskapet: Nylenda, Dreierstua og Siristua foruten denne. Alle bebodd i årene fra ca 1770 til 1900. Gulbrandstua sto med åpne vinduer i 1920 og var den sist bebodde av stuene her.

Man vet ikke hvilken Gulbrand som har gitt navn til stua, men vi vet at i 1801 bodde enke Anne Hansdatter her med to barn. I 1805 kjøpte Else Buch Gulbrandstua med en tomt på 30 x 44 meter for 40 riksdaler. Dette skulle betales med 8 riksdaler pr år. Else hadde vært gift med kleinsmed Nicolai Jernberg. Sønnen Kristian Nicolaisen Jernberg (f. 1793) overtok stua etter foreldrene. Han giftet seg i 1817 med Malene, datter av Alf Olsen Bakke. De fikk 9 barn. Den ene av dem, Emilie, hadde antagelig cerebral parese. Hun kunne ikke gå, bruke armene eller holde hodet oppreist. På den tiden var det mye overtro blant folk, og en «klok kone» mente at Emilie var en bytting. Hvis de tok Emilie utenfor huset og riste henne tre torsdagkvelder på rad, ville de underjordiske komme og bytte tilbake Emilie med deres rette barn. Malene prøvde dette – uten å legge stor kraft i slagene – så kuren hjelp ikke. Malene tjente litt utenom tungt gårdsarbeid ved å sette igler på syke folk. Prisen var 6 shilling pr. igle. Datteren Henriette overtok denne virksomheten etter henne. Malene døde av kolera i 1853, Emilie døde et år senere. Kristian solgte Gulbrandstua tilbake til Kjølstad i 1871. Han døde i 1875. 

Neste husmann, Torvald Anton Hansen, var her til 1878. Omkring århundreskiftet og så sent som i 1913 bodde Ole Henrik Andreassen her. Han var født ca.1844 i Spydeberg.