Tilbake bosetting

Svein Risdal
Etter at Svein Risdal (85) leste bygdeboka i 50-års alderen, har han studert, skrevet artikler, tatt initiativet til utstillingen i Ski Rådhus, og forsøkt å få stedet og funnene kjent blant allmennheten.

-Jeg fant ut at det finnes nesten ingenting om Stunnerfunnene i norske bøker, selv om stedet har en av de aller eldste bosetningene i Norge. Ingen utgravninger eller større undersøkelser er foretatt, sier Risdal til Follo Avis. Bildet viser Risdal ved funnstedet og minneplakaten i bakgrunden.

Han har gjort arbeidet sammen med flere av Ski Historielags aktive medlemmer, men i historielaget får vi forståelse for at det er Risdal som brenner mest og kan det meste om funnene.

Plukket poteter
Det var gårdbruker Johannes Mikkelsen på gården Graverstua som gjorde de første funnene på Stunner i 1928. Under potetopptaking fant Mikkelsen noen flintbiter på jordet. Siden han var en belest mann, skjønte han at funnene kunne være viktige, og derfor dro han inn til Oslo og Universitetets Oldsaksamling hvor han fikk møte arkeolog og geolog Anders Nummedal.

Nummedal slo fort fast at flintbitene var gamle, og daterte dem til tiden rundt Fosnakulturen, den gang ca 9.500 år gammelt.

Men for noen år siden oppdaget man feil på tidsregningen, noe som gjør at Stunnerfunnene i realiteten er 11.000 år gamle. Dermed er Stunner et av de aller første sporene etter mennesker i Norge. I motsetning er Nøstvetkulturen ”bare” 7.000 år. Likevel er den mye mer kjent i historie- og læreboklitteraturen enn Stunner. (Trolig fordi det er gjort rikere funn der.)

Flere spor
Gårdbruker Johannes Mikkelsen og sønnene hans fant etter hvert rundt 700 flintbiter på jordet. Bitene antyder at det har vært en hel bosetning her i steinalderen.

Svein Risdal har en drøm om at det skal bli foretatt en grundig undersøkelse av Stunner.

-Kanskje finner vi enda flere spor, som kullrester? Dette kan stadfeste funnene med enda større nøyaktighet. Det som er funnet frem til i dag er tross alt funnet under arbeid på jordet, altså på overflaten, sier Risdal.

I utstillingen i Ski Rådhus står det fremdeles at funnene er cirka 9.500 år gamle. I det nylige utgitte Follo-kartet er stedet avmerket med teksten ”Steinalderboplass, Fosna-kulturen fra 7.500 f. Kr.” og ”den eldste kjente boplassen i Norge”. Sånt er slurv, mener Risdal.

-Årstallene er feil, og det finnes ikke holdepunkt for å si at stedet er eldst i Norge. Det burde stått ”en av de eldste boplassene”, sier ildsjelen.

Men Risdal er selvfølgelig glad for at stedet er kommet på kartet, selv om han savner veiskiltet til boplassen som Kulturkontoret har lovet å sette opp i Siggerudveien.

Kolbotnkunstneren- og illustratøren Karl Fredrik Keller har laget en stor illustrasjon over hvordan det kan ha sett ut på Stunner for 11.000 år siden.

Keller har erfaring med tegninger av steinalderbosetninger fra Nøstvet og Ekeberg i Oslo. Han er kanskje mest kjent for sine middelaldertegninger fra hovedstaden.

Stunner var øy
Under markeringen og oppsetting av minneplaten for Stunnerfunnene i fjor høst ba førsteammanuensis Rolf Sørensen ved Norges Landbrukshøgskole folk danne seg et bilde av hvordan livet på Stunnerøya kan ha vært.

Sørensen beskrev hvordan han så for seg fangsfolket, og ikke minst hvordan naturen kunne ha sett ut. Keller har benyttet Sørensens tale som grunnlag for den tegningen han nå har laget.

Det mest forbløffende med Stunner på den tida, var at strandlinja gikk her den gangen. Det vi kjenner som storparten av Follo i dag lå under vann, og området, som ligger 160 meter over havet i dag, var øyer. Stunner ligger 162 meter over havet, og var altså en øy for 11.000 år siden.

Istid
Isen hadde ligget over området bare få hundre år tidligere, slik at skogsveksten var liten. Trolig var bjørk- og furuskog enerådende. Det var langt flere blomsterplanter i skogbunnen enn hva vi er vant med i dag. Noen ospetrær fantes her og der, og vier, tindved og einer vokste på den jomfruelige jorda nær strandkanten. En og annen hasselbusk fantes trolig også, for hassel var i ferd med å innvandre den gangen – dette viser pollenanalyser fra området.

Stor fjord
Hva som fantes av dyreliv i havet og på land, må man til en viss grad gjette oss til, mente Sørensen. Jegerfolket levde i et øyrike, med ”storfjorden” (en mega-Oslofjord) mot sørvest, hvor det sikkert var sel og hval. På holmer og skjær i nærheten var det geirfugl og andre spiselige sjøfugl. Like østenfor Stunner var det en lang og smal fjord – der Langen ligger i dag. Mot øst-nordøst var det en stor halvøy – med Tømmerås-Børtervann og land nordover mot Rælingen

Isbre på Romerike
Isbreen var ikke langt unna. Kanskje lå isfronten der Romerike ligger i dag. Denne isbreen dekket mesteparten av resten av landet. Isfjell kom trolig drivende forbi Stunner titt og ofte. Temperaturen på sommeren var gjerne 3-4 grader varmere på grunn av at sola var litt nærmere enn i dag. Dette gjorde at vintrene også kunne være kaldere. Bildet viser funnstedet.

Men Stunnerboplassen fikk ikke vare lenge. På grunn av den enorme tyngden isen hadde på landjorda under istida, steg landet etter at isen trakk seg tilbake. Landet steg hele tiden, og havnivået sank med opptil 10 centimeter hvert år. Dette førte til at boplassen på Stunner etter hvert ble liggende for langt fra havet og ressursene folket der levde av.

Fakta
1928 - Stunnerfunnene ble oppdaget av gårdbruker Johannes Mikkelsen (1888 – 1970), under potetopptaking på gården Graverstua, under Østre Stunner, i året 1928. Han forsto raskt at dette var noe spesielt og kontaktet Oldsaksamlingen i Oslo ved arkeolog og geolog Anders Nummedal, som raskt kunne fastslå at dette virkelig var et historisk gammelt funn. Bildet viser minneplakat satt opp av Ski Historielag.

1929 - Stunnerfunnene ble beskrevet i bygdebok fra Kråkstad av M. Østlid. Det er senere også gjort ytterligere funn på stedet, som alt er blitt overlevert til Oldsaksamlingen i Oslo med totalt ca. 700 flintbiter.

1975 - (ca.) Svein Risdal leser bygdebok fra Kråkstad og begynner å lete etter andre steder dette funnet er beskrevet, uten å lykkes. Det lykkes Risdal og Ski Historielag å få noen lokale artikler i ØB om funnene på 80- og 90 –tallet. Ingen av riksmediene har beskrevet funnene.
1990 - Stunnerfunnene blir omhyggelig beskrevet i bygdebok om Ski og Kråkstad Forhistorisk tid av Terje Schou.
1996 - Det lages en permanent utstilling om Stunnerfunnene i Ski Rådhus.
1999 - Lil Gustafson beskriver funnene i en større artikkel fra Universitets Oldtidsamlings Skrifter, ”Stunner – The ”First” early mesolithic site in Eastern Norway”.
2003 - Alderen på funnstedet blir oppjustert med nesten 2.000 år (se om regnefeil).
2004 - Minnesmerke blir satt opp av Ski Historielag på funnstedet.
2005 - Norsk arkeologisk leksikon kommer ut på Pax forlag, og beskriver Stunnerfunnene og tidfester dem til 9.200-8.800 f.kr.
2006 - Ski Kommune ved Kultur¬kontoret vil nå lage undervisningsmateriell til elevene på barneskolene i Ski om Stunner-funnene.

Tekst: Odd Helge Brugrand
Foto: Jonny Bunæs