På hver side over navnet stod det for sikkerhets skyld med kraftig skrift: «PRØVENUMMER». Ellers fulgte det på side 3 en kunngjøring som gjorde det kjent at bladets ekspedisjon var i «Smed Tornaas' gaard ved Kraakstad st.»
Bladet skulle utkomme hver onsdag og lørdag og koste «i fast abonnement kr. 2,- pr. aar, eller kr. 0,50 pr. kvartal.» Trykkeristed var Indre Smaalenenes Avis på Mysen, og formatet var fire 5-spaltede sider.
I oppslagsartikkelen på første side stod det under overskriften:
«Til bladets læsere. Naar vi nu gaar igang med at utgive et lokalblad for Kraakstad og Enebakk, Aas og Ski med de nærmest omliggende bygder, sker det i det haab, at befolkningen i disse bygder vil støtte os i vort foretagende ved at abonnere mandjevnt paa det. Og nåar vi ser at vi har befolkningens sympati og velvilje med os, er det jo selvsagt saa meget lettere at arbeide for en sag som denne.
Et lokalblad har været et savn baade her og andre steder hvor man ikke har det; og tiden med sine fremskridt kræver det ogsaa. Og derfor er det vi nu kommer med denne venn lige henstillen til alle og enhver om, at støtte os som ovenfor nævnt. Der er en masse Kristiania-aviser nærsagt paa hver gaard, men disse skriver bare om byerne og deres forhold. Det er sjelden eller aldrig, vi ser noget der fra om vor egen bygd. Nær værende blad vil søge at bringe saa meget bygdenyt som muligt, hvad en lokalavis maa gjøre, hvis den skal svare til hensigten.
Vi har talt med flere baade mænd og kvinder i de bygder hvor man nu har lokalavis, og disse har ærklært rent ud, at de nu ikke kan undvære avisen, for nu er de blit fortrolig med den og maa ha den. Og når vi som er med i arbeidskomiteen ser, at enhver vil støtte os i vort arbeide, skal ogsaa vi lægge alvor arbeidskraft ind paa, at faa bladet saa godt og alsidigt som muligt. Vistnok er dette en vanskelig opgave, men med god vilje og med god støtte af andre kommer en langt fremover; byrden blir saa meget lettere da. Og derfor haaber vi at finde støtte for vor opgave i bygdebefolkningens sympati og velvilje overfor dette foretagende.
Bladet blir absolut upolitisk. Men som læsestof vil det bringe artikler, som kan være af almen interesse for baade ung og gammel.
Desuten vil det undertiden bringe læsestof af humoristisk art, for det er ikke meningen vi med denne avis vil ta bort humøret hos folk.
Annonser af alle slags indtages til de rimeligste priser saa som auktioner og andre bekjendtgjørelser, baade fra innenbygds og utenbygds.
Ærbødigst Arbeidskomiteen»
Som en kuriositet kan jeg nevne at det også stod noe om hva annonseprisen var, nemlig «10 øre pr. korpuslinje, men for faste annonsører blir det indrømmet rabat.»Hvem den høytidelige «Arbeidskomiteen» var, fremgår det ingenting av avisens meldinger. Det var bare anført under siste spalte på side 4 at «Øieren» er «Redigert af N. Gulbrandsen m.fl.» Det er således Nils Gulbrandsen som ble lokalbladets første redaktør. Men om nå han sammen m. fl. startet med de beste forsetter om å bringe hovedsaklig lokalnytt i det nye bygdebladet, så varte det ikke lenge før det ble et påtagelig tilbakefall. Bildert viser deler av den første utgaven av Øieren.
Spaltene ble mer og mer fylt av innen- og utenriksnytt og alt det man vanligvis fant i de nevnte «Kristiania-avisene». Det stod om opptøyer i Russland, om jordskjelv i Østen, om krig mellom Tyrkia og Italia, eller om president Theodore Roosevelt som avslører korrupsjoner i den amerikanske kongress. Og på 100 års dagen for Henrik Wergelands fødsel, den 7. juni 1908, utkom «Øieren» sogar i utvidet format med et Wergelandsnummer, med følgende redaksjonelle kommentar:
«Haaber at dette vinder bifald hos vore lærere og at vore bestræbelser paa at gjøre bladet alsidigt og godt maa paaskjønnes af abonnenterne ved at betale kontingenten nu ved kvar. Heller ikke forsikringen om at «Bladet blir absolut upolitisk», ble til punkt og prikke oppfylt. Midtsommers 1912 gjengir således «Øieren» et fullstendig utdrag av Venstres program, sammen med en appell fra Johan Castberg. I et senere nummer gjenga bladet Norsk Landmandsforbunds program, med en oppfordring til bøndene om å slutte seg til Landmandsforbundets politiske synspunkter.
Avisens økonomi ble heller ikke slik «Arbeidskomiteen m.fl.» hadde håpet, så det ble kunngjort at fra nyttår 1913 skulle det overtas av «et aktieselskab». Det konstituerende møte ble holdt i Constance Olsens Café i Ski 28. januar 1913. Aksjenes størrelse var kr. 10,- pr. stk. Minimum kr. 1000,- og maksimum kr. 3000,- skulle aksjekapitalen lyde på.
Som innbydere til det nye avisselskap stod ordfører O. Opsand, Ivar Haug, Holm Midsem, Ludv. Brække, H. P. Bjørnstad og Sigv. Endsjø. Det var i alt 22 aksjonærer som tegnet en aksjekapital på kr. 1700,-.
Ved neste nyttårsskifte trakk Nils Gulbrandsen seg tilbake som bladets redaktør, og ble etterfulgt av o.r.sakfører O. J. Bjørnstad, som i de følgende fem år redigerte avisen på en utmerket måte. Bjørnstad viet seg så for sin advokatvirksomhet, han ble senere høyesterettsadvokat, og avisen ble solgt til redaktør F. Hemmy som tidligere var eier og utgiver av «Øvre Smaalenene» i Askim. Nå opprettet han eget trykkeri i Ski. Samtidig forandret han avisutgiverdagene til tirsdager og fredager.
Redaktør Hemmy fant avisens navn misvisende da den langt fra hadde sin utbredelse i traktene omkring Øieren. Den 24. desember 1918 meddelte han at fra nyttår 1919 skulle bladet hete «Østlandets Blad». I mange år siden stod «Øieren» anført nærmest som en undertittel for å minne om at det var den samme avisen.
I mars 1919 meddelte redaktør Hemmy at han av helbreds hensyn hadde solgt «Østlandets Blad» med trykkeri til herrene J. Martens og Harald Holmaas, med sistnevnte som den nye redaktør. Martens var av den gamle baker Martens-slekten i Bergen, og Holmaas kom opprinnelig fra Lindås utenfor Bergen. Han var kommet til Ski som lærer og var ansatt ved Kontra skole. Siden 1916 hadde han vært medarbeider i avisen. Nå gikk han med glød og interesse til redaktøroppgaven. Formatet ble utvidet fra fem til seks spalter pr. side, og H. N. Guldbrandsen ble ansatt som faktor. Ved slutten av år 1919 flyttet avisen med trykkeriet over i Johansens tidligere gård, en hvit trebygning som lå der hvor nå Ski Bokhandel holder til. Det var forøvrig Martens som eide bokhandelen. Han ble nå også for en tid aviseier.
Etter noen år skilte bokhandler Martens seg av med avisen. Redaktør Harald Holmaas overtok den sammen med redaktør Th. E. Lautin, som inntil nå hadde redigert et lite lokalblad i Son, «Søndre Akershus Blad». Som ny disponent og medeier kom så skisokningen Trygve Nore inn i foretagendet. Han hadde tidligere vært kontormann i avisen. Fra 1929 hadde dermed «ØB», som avisen gjerne betegnes til daglig, to redaktører og en disponent. Det nye selskap flyttet lenger bort i Idrettsveien og fikk leie lokaler hos o.r.sakf. Herrefosser, i «Jern, Bygg og Farve»'s forretningsgård. Her holdt avisen til i ca. 10 år. I 1939 døde redaktør Lautin.
Hans søster, frk. Aagot Lautin, var forresten en meget trofast og interessert korrespondent og kommisjonær for ØB i Son i alle år fra 1920 til 1956. Hennes innsats bør nevnes med ære fordi det resulterte i en betydelig tilvekst av abonnenter i Son og Såner. Hun var i virksomhet inntil hun 70 år gammel med sorg måtte slutte av helbredshensyn. Hun døde året etter. Avisen var ikke ferdig med sin omtumlede tilværelse. I 1940 kjøpte disponent Trygve Nore eiendommen «Framhagen», i Jernbaneveien i Ski. Hit flyttet «Østlandets Blad», og i avisens utgave ved 50-årsjubileet, står det om «Framhagen» at «her har avisen omsider efter sin lange vandring slått seg til ro.» Men det skjedde nå ikke. For den 14. november 1967 kom lokalavisen tilbake til Idrettsveien hvor selskapet A/S Østlandets Blad hadde ervervet nabotomten til «Jern, Bygg og Farve», og bygget sitt eget avishus så å si «på gamle tomter». Men i mellomtiden har jo meget annet skjedd som gjenspeiler den utvikling som har funnet sted i dette lokalavisforetagend.
I årene før siste verdenskrig var ØB blitt dagsavis slik som en rekke andre lokalaviser drev i den knivskarpe konkurransen. Men krigssituasjonen med sin papirrasjonering og sine mange andre vanskelige forhold, gjorde at de mindre aviser som ikke ble stanset, måtte legge om driften. Isteden kom avisen ut annen hver dag, mandag, onsdag og fredag. Denne ordning har vært bibeholdt helt til utgangen av 1973, da avisen på grunn av utviklingen i distriktet og den store annonseøkning som har funnet sted, har måttet utvide til fire avisdager pr. uke fra og med 1. januar 1974. Tendensen går vel i den retning som har skjedd med «Akershus Arbeiderblad» i Romerike og «Budstikka» i Asker og Bærum, nemlig at det blir avis alle virkedager i uken med unntagelse av lørdagene.
For å følge den historiske utvikling videre, skjedde det at Trygve Nore i november 1946 gikk over i annen virksomhet, men stod fortsatt som medeier sammen med Harald Holmaas.
Fra 1. november 1946 ble Harry Harsson ansatt som redaksjonssekretær og forretningsfører i «Østlandets Blad». Fra nyttår 1948 kom avisen over på nye hender, idet aksjekapitalen ble utvidet og fordelt på private andelstegnere innen Follo Høyre. Det nye styre bestod av: Kaare Levin, Ski, som formann, Erling Aamodt, Ås, nestformann, Jens O. Ruud, Kolbotn, Harald Holmaas og faktor Rolf Robertsen, Ski. Robertsen hadde vært faktor og trykkeribestyrer i Østlandets Blad siden han kom til Ski i 1932. Han gikk av med pensjon i 1973, og hadde da vært knyttet til avisen i hele 41 år. Lenger tjenestetid hadde dog maskinsetter Rolf Andresen, som på firmaets julebord 8. desember 1973 ble overrakt H. M. Kongens Fortjenstmedalje for 50 års sammen hengende tjeneste i Østlandets Blad.
Men for å komme tilbake til den kronologiske orden i bladets utvikling, så fortsatte Harald Holmaas som avisens ansvarlige redaktør også etter omleggingen i 1948. Fra samme tid ble Harry Harsson ansatt som politisk redaktør. Ny forretningsfører ble fra 1/6 1948 Odd Jacob Strand. I 1953 gikk Harald Holmaas av etter å ha fylt 70 år. Han hadde da hatt den redaksjonelle ledelse av ØB i 34 år. Ved samme anledning ble han tildelt Norges Vels medalje for sin trofaste pressetjeneste. Han fikk ikke nyte noe langt otium, for allerede den 24. januar 1955 døde han.
Siden Holmaas fratrådte, har Harry Harsson vært bladets ansvarlige redaktør, likesom Odd J. Strand ble selskapets disponent og Rolf Robertson fikk tittel av trykkeribestyrer. Meieribestyrer Th. Berg Bjørgo som først hadde vært ordfører i avisens representantskap fra 1948, ble styrets nye formann, et verv han innehadde helt til han på generalforsamlingen i 1973 gikk av. Han ble da hyldet for å ha vært bladets fremste tillitsmann i samfulle 25 år. Også Rolf Robertsen tok avskjed ved denne anledning. Han hadde også vært med i styret i 25 år, og som allerede nevnt hadde han da i alt vært knyttet til bedriften i samfulle 41 år. Han har Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste.
For tiden er stortingsrepresentant og advokat Rolf Presthus styrets formann, mens Rolf Skonnord, Ski, i 1972 overtok som representantskapets ordfører etter banksjef Tor Tidemand Fossum, Kolbotn. Sistnevnte trakk seg tilbake etter oppnådd aldersgrense.
Da avisens redaksjonssekretær, Alf Lien, plutselig døde i 1969, ble det for tredje gang i avisens historie gjort den forandring i redaksjonen at det ble ansatt en medredaktør ved siden av den ansvarlige. 1. desember samme år begynte skisokningen, inntil da organisasjonssjef i Høyres Hovedorganisasjon, Thorleif Løken, i Østlandets Blad. Han hadde tidligere syv års praksis bak seg som pressemann.
Avisen hadde også i årenes løp gjennomgått store forandringer. I 1946 var det under 1800 betalende abonnenter og et driftsbudsjett på ca. kr. 100 000,-. Det tok åtte timer å trykke fire sider, med to sider pr. operasjon i den gamle utleggerpressen som ble matet med papirarkene pr. hånd.
I 1950 ble det kjøpt inn en ny Eckhofpresse som var mer egnet til aksidenstrykk enn til avisbruk. Etter forslag fra daværende styreformann, Kaare Levin senior, ble det så ervervet en flattrkyks rotasjonspresse fra Sverige. Denne gjorde det mulig å kjøre inntil åtte siders aviser, og trykkapasiteten kom opp imot 10 000 eksemplarer i timen. Både opplag og budsjetter øket så å si fra år til år.
Vi holdt til i Framhagen til vi som allerede nevnt, kunne flytte inn i den nye ØB-gården i Idrettsveien 11 i november 1967. Her tok vi i bruk rotasjonspresseutstyr som var overtatt fra «Lillehammer Tilskuer», og nå ble det mulig å kjøre opptil 16 siders aviser med flerfarvettrykk. (Webredaktørens kommentar: Webredaktøren hadde sommerjobb med å rense/vaske alle de tusen delene trykkpressen bestod av. Er ikke sikker på at det var en moderne maskin som ble anskaffet. Så vidt jeg husker sto det 1912 på flere av delene, men dette fikk vi ikke lov av montøren å si til noen.) Samtidig ble det innredet en egen avdeling for aksidenstrykksakene. Redaksjonen ble utvidet til å omfatte fem journalister. Den er senere bygget ut videre, med eget avdelingskontor i Ås, og ved hovedkontoret i Ski er det i dag foruten to redaktører, en redaksjonssekretær og seks journalister, to korrekturlesere og en bestyrer av mørkeroms-fotoavdelingen. Ellers består forretningsavdelingen, foruten disponenten av tre representanter i annonseavdelingen, to i bokholderiet, en abonnementssjef samt tre damer i ekspedisjonen.
I den tekniske avdeling er det i tillegg til faktor Roar Ranstorp som den tekniske leder, fem maskinsettere, to håndsettere, to trykkere og en visefaktor samt en typograf i den tekniske avdeling. I tillegg kommer en sjåfør og en hjelpearbeider, et bud og tre pakkersker i avisekspedisjonen. For tiden er det 71 avisbud fordelt over de fleste tettsteder i Follo.
Abonnentstallet ligger i dag på ca. 10 000, mens brutto opplaget er på 10 200 eksemplarer. Budsjettet for 1974 er kommet opp i 5,2 mill. kr. Avisproduksjonen har gjennomgått en bemerkelsesverdig utvikling fra Gutenbergs primitive begynnelse på 1450-tallet til våre dager da man er i ferd med å forlate den velkjente blysatsen og tar i bruk fotosats og hensiktsmessige offset-trykkmetoder. Østlandets Blad har påbegynt planleggingen med denne tekniske omlegging for øyet. Vi håper fortsatt å kunne tjene Follodistriktet slik bladets første Arbeidskomité antydet i januar 1908 da det stod å lese i oppslagsartikkelen et uttalt håp om «at finde støtte for vor opgave i bygdebefolkningens sympathi og velvilje overfor dette foretagendet».
Også i kommende tider tror vi nemlig at lokalavisen har sin misjon som nyhetsformidler og informasjonsorgan i Follobygdene.
Se mer: Follominne 1974, Fra «Øieren» til «Østlandets Blad» av Harry Harsson.