Ved Oslofjorden ble det alt tidlig på 1700-tallet anlagt flere teglverk. I Ski skal det ha vært teglverk på Vevelstad og Rud. Drømtorp Teglverk ved Ski stasjon er atskillig yngre. I løpet av de siste 200 år har det altså vært 3 teglverk i Ski.
Teglovnene kan deles inn i to hovedgrupper. De periodiske ovnene måtte tømmes for hver brenning, mens produksjonen kunne gå hele tiden i de kontinuerlige ovnene.
De periodiske kasseovnene ble oppført i naturstein. Gulv og vegger ble innvendig kledd med teglstein. Ovnen ble som regel bygd inn i en bakkeskråning og hadde rektangulær form. Oppvarming og avkjøling måtte foregå svært langsomt for at teglet ikke skulle sprekke. I dag kan ovner av denne typen tegne seg som tegl- eller steinsatte hull i bakken.
For å øke produksjonen ble det i 1860-åra utviklet store ovner der driften kunne gå kontinuerlig. Den klassiske typen av slike kontinuerlige ovner er ringovnen. Hovedprinsippet i disse ovnene var at de hadde flere separate kamre som teglet ble brent i.
De viktigste produktene som ble laget, var murstein, fliser, takstein og drensrør. De eldste teglovnene går tilbake til slutten av 1100-tallet eller tidlig 1200-tall. Størst var produksjonen i tidsrommet 1870-1900.
Vevelstad verk lå der Langhus Bo- og Service-senter ligger i dag, Langhussenteret 8. I vestibylen på senteret kan du i en monter se et variert utvalg av produkter fra teglverket. Flere informasjonstavler forteller om virksomheten i verket i tiden 1790-1840. I etasjen over, i korridoren mot kantinen, henger mange informative foto fra gamle Langhus.
Rud tegelverk 200 m NNØ for avtaket til Granerud fra Tomtervn. Det var omkring 1750 at Halvor Christophersen, eier av Rud 1761-1783, og Peder Rasmussen, eier av Mellegård 1758-1804, anla dette verket. Virksomheten opphørte antakelig i 1830-årene.
Noen særlig stor produksjon har det neppe vært, skal en dømme etter den grunnleie som ble gitt til Rud, nemlig 500 brente takstein pr år. Dessuten er det sannsynlig at steinen er formet for hånden.
Se mer:
Glimt fra bygdemiljøet s166-168 Teglverksvirksomhet av Svein B Lie,
"Kulturminner og skogbruk" (s 164),
Follominne 1997 Vevelstad Verk - Teglverket ved Fosstjern av Bi Five Magnus.