Stasjonen på Ski besto ikke bare av selve stasjonsbygningen. På et plankart fra 1881 er det tegnet inn:
A: stasjonsbygning 
B: godshus 
C: privet 
D: lokomotivhus 
E: vannstasjon 
F: vannkum 
G: dreieskive

Det er satt av plass til kullopplag, og til lastetomt langs godssporet, hvor det - «drives Trafik med Brænde og andre Skovproducter samt Gjødsel, Teglsten og deslige - ».

På Ski fikk lokomotivene påfyll av vann og kull, og de som skulle tilbake til byen ble snudd på dreieskiven.

Vann til stasjonen ble ledet i trerenner fra steinsatte dammer som var anlagt forskjellige steder i Ski. To av dammene lå langs Kirkeveien. De er fyllt igjen nå. Én ligger fremdeles i Kråkstadveien. Kapelldammen ble anlagt sist. Den ligger like ved jernbanelinja rett nord for Waldemarhøy.

Det har vært to forskjellige vanntårn på stasjonen. Det første sto mellom sporene omtrent der sporene til østre og vestre linje deler seg. Det siste yanntårnet sto inntil broen, på sydsiden mot parken. Lokomotivhuset og dreieskiven lå opprinnelig mye nærmere stasjonsbygningen. Når disse anleggene ble flyttet lenger syd, har jeg ikke funnet ut av.

I noen år sto et eget stillverkhus i nærheten av godshuset. Dette var en bygning med 1. etg. i tegl og 2. etg. i tre. Da det siste stillverket ble installert i selve satsjonsbygningen i 1942, ble det gamle stillverkhuset revet.

Håndbok for jernbanetjenestemenn 1926 forteller om en travel jernbanestasjon med 32 fast ansatte. Boka sier også litt om stasjonsbyen og hva den var blitt til i løpet av noen ti-år. Den kunne også ha tatt med noen ord om alle foreningene i Ski som året rundt arrangerte møter, turer, konserter, fester og stevner. Det var to kinoer her, hotell, flere kafeer, bedehus og andre treffsteder.

Stasjonen selv var fra første stund et samlingspunkt som overtok kirkebakkens rolle. Folk pyntet seg og dro til stasjonen til søndag ettermiddagstoget. Her kunne man se og bli sett, treffe kjente og høre nytt. Her møttes gamle og nye innbyggere i bygda og ble sveiset sammen til Skifolk.

Svingeskivene ved Ski Stasjon
Den første svingeskiva på Ski stasjon var på plass da Østre Linje og stasjonsanlegget ble innviet i 1879. Denne skiva som var en likearmet svingbro med svingtapp, også kalt pivot eller kongebolt, i midten. Svingeskiva var håndoperert, svingbar i 360 grader og lå ved sydenden av den første lokomotivstallen på høyde med stasjonsbygning som vi kjenner fra år 2005. Skiva var plassert i et av de gjennomgående hovedsporene.

Den andre svingeskiva ble bygd lengre syd på stasjonsområdet og i tilknytning til den nye lokomotivstallen som ble oppført 1912 eller 1913. Denne svingeskiva ligger fortsatt i 2005 intakt som et kultur- og jernbanehistorisk objekt fra stasjonens storhetstid.

Siste gang svingskiva ble benyttet til å snu et lokomotiv i ordinær trafikk var i juli 1958 før Østre Linje ble elektrifisert mellom Ski og Sarpsborg. Nå benyttes skiva kun til å snu anleggsmaskinene som blant annet brukes til snørydding av linjene i Skis nærområder.

Begge skivene på Ski var konstruert for håndkraft og det fortelles at 2 mann kunne svinge skivene med en last på opp mot 130 tonn hvis bare vekta ble fordelt likt over svingtappen.

Så lenge Feltartelleriregiment nr. 1 hadde aktiviteter på Monsrud i Ski, var det et krav fra Forsveret at skiva skulle være intakt.
Se mer: Kalender 2005.
Follominne 2009 Italiaoksetunge ved den gamle skiftestallen på Ski stasjon, samt litt om andre planter på stasjonsområdet av Anders Often og Frida Mørch.

Ny lokomotivstall 1912
Lokomotivstallen ble vedtatt bygget 27. mars 1912 og er den samme som står i dag (2004), men er noe ombygget. Bildet er tatt en gang under første verdenskrig.

Lokomotivet er NSB type 15A, 105 eller 106 produsert i 1890-årene. Under første verdenskrig måtte man ty til vedfyring av dampkjelene på lokomotivene og ikke kull som vanlig. Lokomotivstallen ble restaurert etter andre verdenskrig. Da hadde den vært utsatt for sabotasje i forbindelse med at Milorg gjennomførte en landsdekkende aksjon kalt «Betongblanding».

Om natten den 17. mars 1945 kl 03.00 hørtes et kraftig smell som nok vekket de fleste Ski-boere. Aksjonen rettet seg mot skinneganger, penser, master og lokomotiver. Grunnen var at man skulle forpurre de tyske planene om å sende soldater som blant annet kom fra østfronten, til Tyskland for å delta i de siste kampene der.

Milorg på Ski gjennomførte to aksjoner den natten. En gruppe reiste til Tomter, mens den andre tok seg av Ski stasjon.
Se mer: Kalender 2004.

Jernbanebrua 
Jernbanen kom til Ski i 1879 og stasjonen ble lagt til Monsrud gård. Det første året het stasjonen Monsrud, men navnet ble Ski stasjon. Sporene nordover kom til å skjære over den gamle veiforbindelsen mellom Nordby og Ski kirker. Denne veien er fra før 1650, og var en tverrforbindelse mellom Kongeveiens østre og vestre trase.  Tradisjonelt ble disse gamle veiene lagt på toppen av raene der det var tørrest. Det var også tilfellet med denne veien som gikk langs Gamleveien, ned et lite stykke på det som nå er Nordbyveien, bort Holteveien og forbi Kapell-Sander og mot Ski kirke. Vi kan ennå følge traseen ved det gamle steingjerdet nedenfor Waldemarhøy.

Først hadde man planlagt at toget skulle gå i tunnel gjennom raet, men dette raste bokstavelig talt sammen, og landets største håndgravde jernbaneskjæring så dagens lys.

Problemet var å opprettholde veiforbindelsen mellom Nordby og Ski. Man måtte ha ei bru over jernbanen, og veien ble delvis lagt om. Fra Holteveien til Sandergrinda ble den gamle veien erstattet av Nordbyveien / Kirkeveien slik vi kjenner i dag. Den første brua var beregnet på hestetransport og fotgjengere.

Stasjonsbygningen var de første årene eneste hus på østsiden av jernbanen, men nå startet det som skulle bli Skibyen med Waldemarhøy som den første skikkelige villaen i stasjonsområdet.

Utviklingen gikk fort med utbygging av boliger, industri og biler, og brua ble et problem. Da E-verket satte opp en transformatorstasjon i Nordby, måtte transport fra Ski stasjon gå om Holstad fordi brua ikke tålte tyngden.

Dødsstøtet kom da NSB bestemte at banen skulle legges om til dobbeltspor og samtidig elektrifiseres mellom Ski og Oslo i 1939. Dette krevde ei bru som var bredere og lå høyere over sporene, så i 1938 falt den første jernbanebrua. Den gamle brua lå nord for nåværende bru slik at man kunne bygge ny bru ved siden av den gamle, og bare overføre trafikken når tilførselsveiene ble omlagt. Den nye brua var etter tidens krav, solid og bred med et lite fortau på hver side og et sikrere rekkverk. Foto av Chr. Olsen.

Nå i 2016 planlegges nye dobbeltspor og ny bru må bygges, både bredere og høyere over sporene enn den gamle.

Se mer: Kalender 2016.
Follominne 2008 Framtida gikk på skinner av Vegard Arnesen og Dagfinn W. Jakobsen.
Follominne 1989 Ski stasjons historie og betydning av Bi Five Magnus.