Skålgroper er som ordet sier små groper som kan likne skåler. De er hugget i steinblokker eller svaberg med en hard og skarp stein. De er av forskjellig størrelse, vanligvis 4–5 cm i diameter opptil 10 cm, noen ganske grunne og noen flere cm dype, noen steder ganske få, andre steder mange titalls. De har en enkel form, groper kunne man vel hugge til alle tider, hvordan kan man vite hvor gamle de er? Vi vet noe om alderen fordi slike groper ofte finnes sammen med figurfremstillinger som båter, mennesker og annet på helleristninger som vi kjenner fra jordbrukskulturer i bronsealderen (1750–500 f.Kr.). Skålgropene kan allikevel være både eldre og yngre. De finnes mange steder i verden utenfor Follo, fra steinalder så vel som jernalder.

Det er påfallende at det ikke er funnet figurristninger i Follo. Slike er det i stort antall når vi krysser grensen til Østfold, med et lite unntak i Frogn. Her er det altså en markant kulturgrense.

Hvor finnes skålgropfelt
For en bedre forståelse av skålgropene må vi se sammenhengen med landskapet og andre funn. Skålgroper finns som nevnt ofte på andre typer helleristninger, men rene skålgropfelt som dem i Ski har en spesiell utbredelse.

Det finns spredte felt i innlandet, men de aller fleste finner vi på setervoller langs vestlandsfjorder særlig i indre Sogn, i øvre Gudbrandsdal og Valdres (Østmo 1990). Seterbrukets opprinnelse er i historiens mørke, men det finnes tegn på at bruken av utmarka ikke bare var jakt og fangst, men at tamdyra ble tatt med til fjellbeiter allerede i bronsealderen, kanskje før. Skålgropene i seterstrøk har derfor ikke nødvendigvis sammenheng med seterbruk i forhistorisk tid, men er trolig først og fremst knyttet til utmarksbeite, kanskje i forbindelse med en nomadisk tilpasning (Innselset 1995).

I Ski kommune ligger flere av skålgropristningene på eller nær Ski-raet, på Sander, Nordre og Søndre Ski og Myrer, men også på Lunde ved Nærevann og lengre nord i kommunen, på Ramstad (Langhus). Dette er felt på steiner eller svaberg med omkring 8 til 80 groper. Dessuten finns to lokaliteter med en til noen få groper på Roås og Oppsand. Noen av steinene med groper er knyttet til gravhauger. Det kan bety at de er hugget i eldre jernalder i forbindelse med begravelsen, men det kan også tenkes at de som bygde gravhaugene plasserte skålgropsteinene der, og at skålgropristningene derfor er eldre.

Ved slutten av steinalderen (Sen-neolitikum 2400–1750 f.Kr.) får jordbruket endelig fotfeste i det sørlige Norge. Perioden henger sammen med bronsealderen, og er en tid med mange samfunnsendringer, forskere mener det kan ha skjedd en innvandring av andre folkegrupper. Både korndyrking og tamdyr var kjent flere hundreår før, men bare som spredte forsøk. Den eldste jordbruksbosetningen i Ski finner vi på raene med lettdyrket, selvdrenerende sandjord. Dette landskapet har liten likhet med støler på Vestlandet eller setre i Gudbrandsdalen. Men sammenhengen med jordbruk synes klar. De nevnte funnsteder i Ski har gårdsnavn som er blant de eldste, men skålgropene er ikke knyttet til gårder slik vi kjenner dem i historisk tid.

Av kartet ser vi at gropristningene samler seg i nordre del av kommunen, i Ski sogn, mens det ikke er funnet noen i Kråkstad sogn. Hvorfor?

Hva betyr skålgropene? Om Nerthus-dyrkelse i Follo
Sigder, dolker og skafthulløkser har fylt opp kartet over kommune. Her har det vært folk på raene, i skog og ved vann og myr, holdt husdyr, dyrket jorda og dyrket sine guder. Tilbake til skålgropene.

Hvilken betydning hadde disse gropene? Og hvorfor finns de bare nord i kommunen? Betegnelsen skålgrop gir lett den oppfattelsen at skålene har hatt et innhold, noe flytende eller noe fast. På Vestlandet finns det «offertradisjoner», man ofret smør i gropene, og man måtte legge blåbær i en grop for at bærturen skulle bli vellykket. Dette er nyere tradisjoner, som har bidratt til oppfatningen at det ble ofret i gropene. Dette er feil av den enkle grunn at mange groper er hugget inn på en skrå flate, det ville være umulig å ofre vått eller tørt i dem. Bildet viser steinhelle med skålgropristninger ved Ramstad på Langhus. Foto Arne Tungen.

Gropenes runde form gir assosiasjoner til sola, mange har tolket dem slik, i tillegg er de tolket som kvinnesymbol. Tilknytningen til jordbrukskulturer tyder på at de har sammenheng med fruktbarhet. Når gropene ble hugget ut, kanskje som et symbol for sola, fremkom det støv, kanskje steinstøvet var en viktig ingrediens i ritualene? Handlingen kan ha vært en måte å få del i steinens kraft (Marstrander 1963, s.308 ff). Det kan forklare hvorfor det er forskjell på gropenes størrelse, dybde og antall. De kan ha blitt hugget ut i mange omganger i forbindelse med fruktbarhetsritualer, kanskje ved årstidsfester? Sikkert er det at stedene hvor gropene ble hugget har hatt en særlig betydning for menneskene.

En romersk forfatter Tacitus skrev i hundreåret etter Kr.f. om folkene utenfor Romerrikets grenser. Han forteller om gudinnen Nerthus, «Moder jord», som om våren ble fraktet omkring i landskapet for å fremme fruktbarhet. Hun ble dyrket i en hellig lund ved et vann. Et mulig tegn på en slik kult i Ski er skålgropene på gården Lunde ved Nærevann. Navnet betyr Njårds vann, og Njård var det mannlige motstykket til Nerthus. De hørte til vanegudene, en gudeverden eldre enn den norrøne vi kjenner fra sagaene (Odin og Tor, m.fl.). Vanene var fruktbarhetsmakter som sørget for velstand og fred og rikelige avlinger (Steinsland 2005, s.143 

Grunnen til at skålgropfeltene samler seg i nordre del av kommunen, i Ski sogn, kan være at her ligger vannene. I Kråkstad sogn er det ingen vann av noen størrelse. Skålgropene sprer seg på Ski-raet og i en stor halvsirkel rundt Nærevann og Midsjøvann. De fleste sigdene er også funnet i dette området, og de fleste store skafthulløksene, som temmelig sikkert er offerfunn. Hele landskapet omkring vannene kan oppfattes som et rituelt rom. Her samlet folk seg, fra bygda og kanskje langveis fra, for å ta del i ritualer fra generasjon til generasjon i et kultisk fellesskap.

Skålgropristninger er kulturminnet som er automatisk fredet.

På kultursenteret Waldemarhøy ligger en skålgropstein med ca 20 groper. Med godkjenning fra Oldsaksamlingen ble den flyttet dit i 1995 fra gården Myrer i Ski, se bilde. Foto Chr. Olsen.

Skålgropristninger i Ski

Nytt skålgropfunn
Høsten 2021 fant Mette Røstvær Foss  noe hun trodde var skålgroper. Hun kontaktet Viken fylkeskommune, og de konkluderte med at det var skålgroper. Gropene er i fjellet ikke langt fra de tre gravrøysene på Herusti. Se bilde.

Les mer om skålgroper i Follominne 2018 'Skålgroper. Om kultsteder og offerplasser i yngre steinalder og bronsealder i Ski kommune' av Lil Gustafson.