Skogbruk var fra gammelt av en viktig næring for Kråkstad og Skis skogbygder. Skurlast og ved gav inntekter til gardsbruket. Innføringen av oppgangssagene på 1520-tallet førte til at det ble lettere å utnytte tømmeret. Dette sammen med utenlandsk etterspørsel gjorde at skogen ble hardt utnyttet. I 1653 var det 12 slike sager i Ski. Alle var "flomsager" dvs uten helårsdrift. Bøndene var pålagt å levere tømmer til kongens sager, og omkring 1590 ble Ski-bøndene saksøkt på grunn av for små leveranser. I 1685 ble det skåret 311 "storhundre" (=120) bord i Ski.
Drift av sagbruk og salg av skurlast var strengt regulert, og salg av trelast måtte fra 1622 foregå over byene. Bøndene hadde ikke anledning til å selge sitt tømmer til andre enn "byborgere", såkalte sagbruksprivilegier. I 1688, under Christian V (han med Norsk Lov av 1687), ble det innført sagbruksprivilegier. I Ski ble 4 sager priviligert: Dal, Bru, Fjeld og Grønstvedt, med tillatte kvanta på 20-27 storhundre bord. Fem sager fikk fortsette som bygdesager, mens tre måtte nedlegges. Etter 1700 ble det etter hvert gitt privilegium til noen flere sager: Boger, Siggerud, Vevelstad og Haugsbro.
Det var høykonjunktur rundt 1775. Skogen ble uthogd og tømmeret skipet ut til Holland osv fra bl a Drøbak. Herrene Anker i Oslo og Ingier fra Oppegård kjøpte opp store skogområder. Sagbruksprivilegiene ble ikke opphevet før i 1854, men da var det også slutt på eneveldet og vi hadde fått ny grunnlov.
Enevoldstidens privilegier førte til at mange byborgere samlet seg rikdommer og kjøpte opp skoger for drift av egne sagbruk. Denne "plankeadelen" spilte en stor rolle nettopp under frigjøringen fra Danmark i 1814.
Skogen var ettertraktet og førte til at de store skogeiendommene (særlig nord i Ski) helt til begynnelsen av 1900-tallet var eid av byborgere.
ØB melder i januar 1926 om mye snø, men likevel stor aktivitet i skogen. De ivrigste trelasthandlerne var Norum og brødrene Endsjø i Ski, Baltzersen og Kjepperud i Kråkstad. I Kråkstad ble det skåret tømmer både ved Kråkstad stasjon og i Skotbu.