Skatten

Hannibal Sehested (1609-66) var stattholder i Norge noen år fra 1642 med sete på Akershus. Han var gift med datteren til kong Christian IV. Hannibal falt senere i unåde og mistet sin stilling. Han utrettet imidlertid meget de årene han virket i Norge. Blant annet satte han ut i livet en rekke skattereformer, som også ligger til grunn for matrikkelen av 1647.

Denne matrikkelen gir for første gang en systematisk oversikt over gårder og jordeiere her i landet. Det gjør den selvsagt til en viktig historisk kilde. Den kaster lys over en del økonomiske og sosiale forhold i de forskjellige deler av landet. Sett med våre øyne er den nok beheftet med adskillige feil og mangler. Den har f.eks. utelatelser vi gjerne skulle sett ikke var der:
1) Ødegårder er ofte utelatt.
2) Også andre gårder mangler ofte fordi de var skattefrie. Det gjelder bl.a. adelens setegårder, dvs. gårder der adelsfolk holdt til, og gårder som da ofte ble drevet i deres regi. Likeledes utelater den ikke sjelden annet adelsgods, prestegårder, skrivergårder, ofte også kapellan- og klokkergårder.
3) Landskylda, på gårdene er ofte satt for lavt.
4) En del opplysninger er helt foreldet og neppe korrekte i 1647.
5) Navn på oppsittere eller brukere er ofte utelatt.
6) Partseiere eller loddseiere er flere steder glemt.
7) Tallet på husmenn synes å være for lite.
8) Store og viktige grupper i kystdistriktene er ikke kommet med i del hele tatt.
9) Heller ikke alle inne i landet er nevnt - fattige og små i samfunnet, folk på flyttefot o.l.

Nå skal det i rettferdighetens navn sies at denne matrikkelen naturligvis ikke er noen folketelling - det var skatten som vardet viktigste. Og trass i alle mangler er likevel dette et dokument som gir ettertiden ikke så få opplysninger fra årene både før og etter 1647 både i landsmålestokk og i de ulike lokalsamfunn.

Denne matrikkelen var grunnlaget for den såkalte kontribusjonsskatten - som var en skatt som etter reformene avløste mange forskjellige småskatter.

Gårdene var inndelt i tre klasser:
1) Fullgårder omfattet eiendommer med høyest landskyld. De skulle normalt ilegges en skatt på 6 riksdaler. På Østlandet hadde disse gårdene en skyld på minst skippund tunge.
2) Halvgårder var mindre gårder. De skulle bare skatte det halve av hva en fullgård gjorde, altså 3 riksdaler. Skylden var her omkring 1 skippund tunge.
3) Ødegårder omfattet de minste gårdene og skulle normalt ha 1 1/2 riksdaler i skatt. Det svarte til 1/4 av skatten på en fullgård. Landskylden var da også gjerne omkring 1/4, 5 lispund.

Alle disse tallene var ikke absolutte. Spesielt gode gårder kunne få en noe høyere skatt enn det vanlige. L Østfold og Akershus var det ofte tilfelle i de gode jordbruksbygdene. Dette ser vi ikke så sjelden i Follo. På den annen side kunne gårder som var noe mindre gode, få lavere skyld og redusert skatt, noe vi også ser flere eksempler på i Follo.

Dersom vi skal kunne stole på skatteansettelsen, var det bare få halvgårder i Follo, som i Akershus i det hele talt. Både fullgårder og halvgårder var skattemessige betegnelser for en gårdsklasseinndeling på Østlandet som går tilbake helt til middelalderen. Ødegårdsklassen, som forøvrig var ganske stor i Follo, var kommet til senere. Opprinnelig gikk ordet ødegård på gårder som var blitt liggende øde etter svartedauden, øde og folketomme, men som så senere var blitt tatt opp igjen, var kommet i hevd. Enda senere ble så denne betegnelsen brukt om smågårder i det hele, nybrott f.eks.

Selvsagt var det ikke bare de som eide eller brukte en gård, som var skattepliktige. Også husmenn, tjenestedrenger, håndverkere, “ledige karle“, fiskere, sjøfolk, sagmestre og saggutter skulle alle yte sitt, nemlig fra 1/2 til 2 riksdaler. Når det gjelder denne gruppen, er det bare nevnt noen ganske få i Follo: 1 i Nesodden, 3 i Frogn, 2 i Kråkstad og Ski, samt 2 i Vestby - tall som ganske sikkert må være for lave.

Matrikkelen for Follo fogderi omfatter alle bygdene med unntak av Oppegård, som lå under Aker fogderi. I Follo-bygdene den gang var det relativt få selveiere blant bøndene. De aller fleste var leilendinger, men ikke så få eide iallfall en del av den gården de brukte og drev, av og til også noe i andre gårder i bygda, til og med i nabobygder. Matrikkelen viser med all ønskelig tydelighet at de store jordeiere i Follo den gang var kronen, kirken og kirkelige institusjoner. Dertil kom en rekke andre institusjoner som f.eks. skole, domstol, hospital etc. Mange byborgere hadde enten ved arv, kjøp eller embete skaffet seg store jordeiendommer - hele gårder eller deler av gårder. Vi bør være klar over at i 1647 var halvparten av Norges jord, kron- eller kirkegods.

All skatt ble utredet til fogden i vedkommende fogderi. Han måtte overlate skattepengene til stattholderen på Akershus, som igjen stod ansvarlig overfor myndighetene i København. Fogden eller futen i Follo den gang var Peder Nielsen.

Kråkstad (skrevet Krogstad) var den gang hovedsognet med annekset Ski (skrevet Skee). Hovedsognet hadde 46 fullgårder, hvorav 4 lå øde og selvsagt uten skatt. Som vanlig er ikke prestegården nevnt. Lensmannsgården Herrestad (Harastad) var også fritatt. Det samme var tilfelle med gården til Hendrich Vang av forskjellige grunner. 17gårder er betegnet som halve- og ødegårder - alle skattelagt som ødegårder.

Det var i Kråkstad bare 3 selveiere; Erich Ambjørnrud, Svend Grydeland og Oluf Røe. Dessuten eide hele 10 bønder det meste i sine gårder. Etter forholdene den gang var dette en ganske høy selveierprosent. Ingen av ødegårdene var selveide.

Både her og i annekset var skyldvaren for det meste mel, nokså naturlig i en slik “innlandsbygd". Men det forekommer selvsagt enkelte andre varer; malt, 1 tylvt huggen bord, 6 kalveskinn til “Kieldersuenden udi Thonsberg”, 2 høns og never bl.a.

I annekset Ski var det hele 52 fullgårder - 3 lå øde, 1 var skrivergård - Rasmus Prestegaard - og derfor fritatt for skatt. 20 gårder betegnes som halve- og ødegårder. Etter skatten å dømme var de alle ødegårder. Av disse var Kapellsander helt fritatt for skatt da det ble brukt under sorenskrivergården.

I Ski var det hele 7 selveiere, derav 4 på ødegårder: Harilld Opsand, Thore Halldstad, Osmund Dall, Thore Glopperud, Hans Madtzen Stallerud, Allbrett Gøvig og Olluff Broe. Videre eide 5 stykker en større del av gården. Også i Kråkstad og Ski var det stort sett geistlige og verdslige institusjoner som eide meget av jorda.

Av enkeltpersoner støter vi også her ofte på Sivert Gabrielsen. Andre var f.eks. Jens Jensen på Bragernes, Olluf Toverud i Vestby, Helle Bertelsen har eierpart i flere gårder, Christen Christensen i Son, Johann Gaardmand medeier i flere gårder, og videre flere innenbygds og utenbygds personer. Noen var også søsken av brukeren.

I Ski ble 2 håndverkere skattlagt for 1 riksdaler hver. Det var Jens skomaker og Haagen skredder. Skatten for hele prestegjeldet beløp seg til 550 1/2 riksdaler og 1 mrk.

Se mer: Follominne1983 Litt om Follo i den eldste norske skattematrikkel fra 1647 av Osvald Martinsen.

Ansvarlig redaktør

Kontakt

Postadresse

Besøksadresse