Det sies at Siggerud kapell var den første kirken som ble innviet i kong Haakons regjeringstid.

Kongen kom til Oslo den 25. november 1905, og tre uker senere ble kirken i Skogbygda innviet.

I 1850 fikk Ski kommune kjøpt tilbake de to middelalderkirkene i Kråkstad og Ski fra private kirke-eiere. Ski kirke var da så forfallen at man vurderte om kirken skulle repareres og utvides, eller om den skulle rives. I desember 1856 vedtok herredsstyret at kirken skulle rives og en ny og større steinkirke skulle reises på samme sted. Da grep imidlertid oppsitterne fra Skogbygda i det nordlige Ski inn. De innkalte til et stort sognemøte på Eikjol gård i januar 1858. Det resulterte i en henstilling til herredsstyret om lå reparere og bevare Ski kirke. Samtidig ble det fremført en sterk anmodning om heller å bygge en ny trekirke i Skogbygda. I referatet fra et møte i april 1858 står det at "representantskapet tiltrer sognemøtets beslutning."

Resultatet ble altså at den vakre historiske Ski kirke fra 1100-tallet ble bevart for ettertiden, - under forutsetning av at det skulle reises et kapell i Skogbygda. Dette skjedde takket være initiativet og innsatsen fra oppsitterne i Skogbygda. Mens Ski kirke ble restaurert i 1860, skulle det imidlertid gå rundt 45 år før byggeplanene på Siggerud ble realisert.

I 1900 ble den 60 år gamle Knud Martin Kollbye ansatt som sogneprest i Kråkstad. Etter at planene om et eget kapell i Skogbygda hadde ligget i bero i en årrekke, var det han som da tok fatt i arbeidet med å realisere byggeplanene. Han stilte seg i spissen for en innsamling av frivillige gaver og midler til kapell i Siggerud. Eieren av Siggerud gård, overrettssakfører Joh. Brun i Kristiania, skjenket fire mål av sin eiendom til kapell og gravplass. Godseier Stampe, cand. Jur. C. Gulbrandsen og trelasthandler P. Jensen tegnet seg for hver sin tredjedel av tømmeret til vegger og tak. Selv tegnet sognepresten seg for en kirkeklokke og et pengebeløp. I tillegg hadde oppsitterne tegnet seg for en rekke gaver, penger og dugnadsinnsats.

Tegningene til kapellet ble utført av arkitekt Holger Sinding-Larsen. Han brukte de opprinnelige stavkirkene som utgangspunkt, men i stedet for stav ble det brukt laftet tømmer. Han hadde tidligere tegnet Gjøfjell kapell på Nesodden og senere var han også arkitekten bak Holmenkollen kapell som stod ferdig i 1913.

Forslaget om reising av Siggerud kapell ble behandlet i det norske statsrådet i Stockholm i april 1905, og innstillingen ble godkjent av kong Oscar 2. Byggingen av kapellet ble satt i gang våren 1905, under ledelse av tømmermester Edvard Olsen. Kapellet ble reist ved en formidabel dugnadsinnsats av bygdas innbyggere. Det vakre kirkebygget sto ferdig onsdag 13. desember 1905, og allerede dagen etter ble kapellet innviet av biskop A. C. Bang. En som dessverre ikke fikk se sitt verk ferdig, var sogneprest Kollbye. Han døde i august samme år.

Kapellet ble bygd uten at man hadde tatt hensyn til at det også skulle være kirkegård med gravplasser der. Inngangspartiet hadde opprinnelig to smale sidedører og et vindu i midten. Det viste seg snart at det var umulig å få en kiste gjennom sidedørene uten å reise den på høykant. Først i 1959 ble det endret slik at man fikk en bred hovedinngang med dobbelt dør midt på veggen. 

Siggerud kirke hviler på en grunnmur av naturstein. De solide tømmerveggene er tjæret utvendig. Mens veggene innvendig tidligere hadde vært oljet, ble det lutet ved en restaurering til 75-årsjubileet i 1980. Kirketaket med den høye himlingen minner om et vikingskip med bunnen opp, - en solid konstruksjon som ble brukt i de gamle stavkirkene. Takene er tekket med rød teglstein. Tårnfoten er innebygget i skipets vestre del og bærer en takrytter med pyramidetak.

Inne i kirken er gulv, vegger og tak trehvite, mens den opprinnelige varme rødfargen er beholdt på benker, dør- og vinduskarmer. Alterets rammer, søyler og sprosser er i dyp grønt. Altertavlene inneslutter et oljemaleri med korsfestelsen som motiv. Av kirkens inventar er døpefonten et svært verdifullt klenodium. Den har opprinnelig stått i Kråkstads middelalderkirke. Den er hugget av et helt stykke kleberstein og er formet som en nattverdskalk med stett. Den grove tilhuggingen tyder på at den kan være en av de aller eldste døpefonter i landet. Kanskje nærmere 1000 år gammel.

Like inntil kirken ligger kirkestua, laftet i samme bygningsstil som kapellet. Den opprinnelige delen, bårehuset, ble satt opp på dugnad av Siggerud Vel i 1930. I 1980-årene ble kirkestua ombygd og påbygd - også da mye på dugnad. Den gamle kirkegården som omslutter kapellet er på rundt 4 mål. I 1978 var den blitt utvidet med 5,4 mål. Et parkanlegg ligger mellom de to kirkegårdene.

Langhus/Siggerud, som tidligere var en del av Kråkstad prestegjeld, ble i 1981 utskilt som eget prestegjeld. Siggerud er et eget sogn i prestegjeldet, og derfor fikk Siggerud kapell navnet Siggerud kirke de den nye kirkeloven kom i 1997. I dag er Ole Jakob Modalsli sogneprest og Dag Eidhamar er kapellan.

Kilder: Kapellan Dag Eidhamar Festskriftet "Siggerud kapell ved 90-års markeringen".

Se mer: Follominne 1973 s52-54 Da Skogbygda i Ski fikk eget gudshus Av Birger Henrik Fossum
Kalender 1987 august
2001 (omslaget bakerst: Kjell Overrein)
ØB 04.06.1993
ØB 22.12.1995 s13, 02.01.1996 s3 (døpefonten)
ØB 25.01.1997 s28
ØB26.04.1997 s20-21 (bygdeorganisten)
10.02.2001 (gamle minner 1925), 20.09.2005 s13
Kalender 2012 juni (konfirm 1962)