I klokketårnet i Kråkstad kirke har det i 130 år vært oppbevart en del navneplater, også kalt lysskjold. En tidligere gammel begravelsesskikk var at det ble båret lys foran båren fra avdødes hjem og til kirken. Så sant det var mulig skulle lysa holdes brennende hele veien. Først når jordpåkastelsen var ferdig, ble lysa slukket, for siden å bli stillet inn på kirkens alter. Lysa ble satt i en bue på fem lys og ble så tent de følgende søndager.

Var det en måned med mange begravelser kunne det bli mange lys på alteret, de eldste ble derfor tatt bort etter hvert. I noen kirker var det hyller på korveggen hvor lysa ble oppbevart. Etter hvert ble hyllene fjernet fordi det på veggen bak alteret hopet seg opp med mange ting: kors, kranser, overflødighetshorn og lignende. Fortellingen sier at folk ble for opptatt av å se på alt dette.

Lysa var satt på en solid fot og til denne foten ble de såkalte navneplater festet. På begravelsesdagen når klokkeren skulle «synge» den døde ut fra hjemmet og gjestene var samlet i sørgehuset ble lysa tent. De var med en lang pigg festet på en solid fot av tre. Til denne foten var det også festet en navneplate hvor avdødes initialer, gårdsnavn og dødsår sto malt.

Under seremonien i hjemmet ble avdødes vita lest. Det som i våre dager blir kalt minneord. (I tidligere tider var det et lite rom nederst i navneplaten hvor avdødes «testimonium» lå.)

Det må ha vært to lys, et på hver side av båren. Dette ut fra at det i Kråkstad kirke er funnet to og to navneplater som hører sammen.

Den eldste navneplaten som er funnet er påmalt datoen 1872. Denne er også den eneste hvor det er malt fullt navn: Marie Midsem. Dessverre er det bare funnet ett av disse eksemplarene. Den er for øvrig godt bevart og er etter all sannsynlighet kun brukt en gang. Den skiller seg også ut fra de andre ved at den er noe mindre og enklere i sin form. At platene er brukt opp til flere ganger ser man tydelig av at det er malt over tidligere navn.

Bak på to av platene er det malt «fabrikasjonsnavn?» På den ene står det Sørum, på den andre Hauger.

Det er i alt rengjort og satt i stand 13 navneplater. Det er to eksemplarer av hver av de platene som er hengt opp i monter, av plasshensyn henges det opp fire navneplater, de øvrige er oppbevart i kirken.

Følgende navneplater ble hengt opp i gallerigangen i Kråkstad kirke: 

• Grydeland 
• Ruud 
• Jahr 
• Midsem
  

Av andre gårdsnavn det er funnet navneplater fra kan nevnes; Raadim, Næss, Nøkleby, Sigtun. Noen plater var så tæret av tidens tann at det ikke lenger er mulig å lese navnene.

J A S Grydeland 1874 – Jacob Anton Andersen (omkr. 1822–1874). Kjøpte Oppsal i 1848 og var der til 1865. Overtok halve Grydeland i 1857.

A I S Ruud 1878 – gjelder trolig (Torkel) Anton Johannesen (1826–1878,) overtok Ruud i Kråkstad etter foreldrene.

A K H D Jahr 1881 – gjelder Anne Kristine (kalles Kristiansdatter ved folketellingen i 1865) Larsdatter Mørk (omkr. 1815–1881), gift med Andreas Hansen (1815–1900) overtok Jaer i Kråkstad 1844.

Marie Midsem 1872 – gjelder Marie Madsdatter – 1805 Spydeberg – i 1872. Gift med Baltzer Jensen (1802–1850), overtok halvparten av Midsem etter sin bror. Dette er den eldste av de oppbevarte navneplatene.

Sammen med lysskjolda er det også hengt opp fire marsjallstaver fra Kråkstad kirke. Så langt har det ikke vært mulig å identifisere alderen på disse. Det ene paret må være svært gamle. De har lange svarte dusker hvor det er festet et sort trekors, samtidig har de sørgeflor og selve stavene er kledd med svart stoff som er nokså slitt.

De andre marsjallstavene er av nyere dato. De er malt i samme farge som antemensale i kirken og har motiv fra dette. Også disse har svarte dusker. Kirkens antemensale ble malt i 1929 og har motiv fra slaget ved Stiklestad i 1030.

Stavene ble brukt i kirken under selve begravelsen. To utvalgte, antagelig menn sto æresvakt ved enden av kista. Det var en ære å bli spurt om denne oppgaven. Folk i bygda husker at de nyeste stavene har vært i bruk.

Se mer : Follominne 2006