Asgjerrudtjern ligger i Gaupesteinsmarka, godt plassert mellom Bjerkebekk og Strevopbråtan. Tjernet var i gamle dager en naturlig vannkilde for Petershytta, Karihytta, Bjerkebekk og Strevopbråtan.
Før 1975 var Asgjerrudtjern en flott badeplass som ble brukt av gårdene i nærheten. Myrvoll, Myrbråtan, Haugbo, Enga og Asgjerrud var flittige brukere av tjernet. Bading om sommeren, skøyter om vinteren. Det renner to små bekker ned i tjernet. Den ene kommer fra terrenget rundt Strevopbråtan, der Gottfrid Eriksson bodde. Det sies at han lagde seg en badekulp i den bekken, det var nok mere for hygienen enn for kosen. Den andre bekken kommer fra skogs- og myrområdene rundt Bjerkebekk. Denne bekken tar med seg finkornet sand fra raet, og det er denne sanda som etter svært mange år til slutt resulterte i en flott sandstrand. Stranda var ikke så stor, men det var plass til familiene i nabolaget. Det ble satt opp ett stupebrett, og det var alltid fint vær og varmt vann om sommeren.
En varm sommerdag i 1975 var familiene Karlsen fra Haugbo og Myrvoll, samt familien Johansen fra Myrbråten på tur til Asgjerrudtjern for å bade. Det var svært varmt, og det var tørkeperiode. Noen dager i forveien hadde Øyvind Karlsen sett at det boblet i tjernet, som om det kokte. Barna syntes dette var en spennende, ingen forsto at det var forvarselet til en naturkatastrofe som kunne ha ført til en alvorlig ulykke.
Marianne Johansen Myrbraaten skildrer hendelsen:
«Jeg var 7 år, men husker det godt. Alle badet og hadde det moro i tjernet. Denne dagen husker jeg som spesiell siden det kokte i vannet, det vil si det boblet opp i store deler av tjernet og det luktet råttent egg. Min bror Audun var ute i gummibåt og syntes det var veldig gøy med alle boblene. Jens Karlsen som var voksen, hadde nok en anelse om at noe var feil. Han slo seg ikke til ro på stranda slik han pleide, han overvåket tjernet og landskapet rundt. Jens sto på veien på oversiden av badeplassen da vi plutselig hørte han skrek så høyt han kunne; «KOM DERE OPP PÅ VEIEN!» Han så at de store grantrærne rundt tjernet begynte å svaie selv om det var vindstille, de beveget seg mer og mer og begynte å falle ned mot vannet. Det boblet enda mer fra tjernet, og luktet veldig råttent egg. Når Jens var streng i stemmen lød vi unga ordre. Jeg husker jeg løp det jeg kunne opp på veien sammen med de andre barna. Da jeg snudde meg var katastrofen et faktum. Alt var stille, trærne lå bøyd ut mot og over tjernet, badestranda var
slukt i et krater. Sykler, håndklær og klær lå delvis begravet i rasområdet. Ute i tjernet så det ut som om bunnen av tjernet hadde kommet opp til overflaten, det dannet seg små torv-øyer rundt omkring. Heldigvis kom alle seg opp fra stranda, Audun som var i gummibåt gikk det også bra med.» Bildet viser stranda på Asgjerrudtjern. Barna på bildet er fra familiene Karlsen og Johansen på tidlig 70-tallet. Fotograf: Øyvind Karlsen.
Øyenvitnene til naturkatastrofen kunne se at bakken på stranda revnet. Sprekkene var lange og de flyttet seg, det vil si de lukket seg og oppsto andre steder. Man så sprekker i landskapet helt opp mot veien.
Etter dette var det ingen sandstrand lenger, det var umulig å bade i tjernet. Det luktet råtten skogsmyr i lange tider, flere år etter kollapsen. Vannet var gjørmete og utilgjengelig med blaut myr og døde trær langs vannkanten. Den dag i dag kan man fortsatt se de døde tørre trærne ute i vannet.
Hvordan kunne dette skje? Les hele historien i Follominne for 2022.