I perioden 1912 til 1917 gjorde Ski kommune sin forkjøpsrett gjeldende, og store skogområder kom i kommunal eie.

I 1912 ble Vevelstad gård med Stallerud og Ruud skog på 10 000 mål kjøpt for 250 000 kroner.

I 1916 ble Siggerud gård på 8 000 mål kjøpt for 140 000 kroner.

I 1917 ble Krokhol gård med Fjell og Gjevik på 10 000 mål kjøpt for 2 millioner kroner.

I løpet av fem år satt kommunen som eier av nesten 30 000 mål skog, 5 gårdsbruk, 3 sagbruk og 20 husmannsplasser. Opprinnelig var det 33 husmannsplasser, men 13 ble solgt i forbindelse med finansiering av kjøpene. Kommunen eier plassene Sagstuen, Oksrud, Stallerud V, Kloppa og Hyttenga.

I mai 1925 var 130 elever fra Ski folkeskoles eldste klasser på skogplanting ved Krokhol under ledelse av skogbestyrer Dahl-Jensen. Elevene ble transportert med lastebiler.

På 1950-tallet, da gjelda var nedbetalt, ble Ski kommuneskoger en viktig inntektskilde. Rådhuset, Solborg Aldershjem og kinoen er alle bygd for midler skogen har bidratt med.

Halldor Hildre (f 1917) kom til Vevelstad som skogbrukslærling i 1939. Han giftet seg med Signe Johansen Rønningen (f 1920) fra Drøbak. Han gikk gradene og ble skogbestyrer med bosted Siggerud fram til 1983, da Reidar Haugen (f 20.11.1953) overtok bestyrerstillingen.

I april 1953 førte barns lek med fyrstikker til at ca 50 mål av kommuneskogene på Siggerud ble svidd av. Tre kvarter etter utbrudd fikk Ski skogbrannvesen med leder Arne Karlsrud melding, men gjorde likevel en utmerket jobb slik at skaden ble begrenset.

I 1981 ble det vedtatt å utarbeide en "flerbruksplan" med sikte på allsidige hensyn ved driften. I dag er skogen først og fremst et rekreasjonsområde for innbyggerne i Ski og nabokommunene.

På Ski kommunes nettsted har Reidar Haugen laget en omtale av Ski kommuneskoger, du kan lese den nedenfor.

Se mer: ØB 04.06.1993 s22-23 (Signe og Halldor), 16.11.1994 s16-17 (Ski kommuneskoger), 21.11.2003 s6 (Skogens konge - Reidar Haugen 50 år).

Fløyting
På 1520-tallet kom oppgangssaga i bruk og dannet grunnlaget for trelastindustrien. På midten av 1600-tallet var store deler av kystskogene i Sør-Norge kraftig uthogd. Det ble derfor nødvendig å begynne å fløte tømmeret fra innlandet. De samme teknikkene som ble benyttet ellers i landet, brukte man også i Ski.

På 1700-1800-tallet var det en utstrakt bruk av vannsveien for å transportere tømmer i NØ del av kommunen, samt på Kråkstadelva. På grunn av stor etterspørsel etter tømmer fra Fjeld og Krokhol sager ble vannsveien tatt i bruk, hovedsakelig i Svartorvassdraget fra nordre del av Rausjømarka til Bindingsvann og Krokhol. På grunn av liten vannføring ble det bygd mange demninger for å skaffe nok vann til fløytingen. Mange av disse demningene eksisterer den dag i dag. På slutten av 1800-tallet ble det bygd ei trerenne mellom Svartordammen og Bindingsvann. Rester etter denne tømmerrenna har vært mulig å finne helt opp til våre dager.

Dammer
I de fleste små vassdrag var vårflommen for kort til å gi tistrekkelig fløtingsvann. For å sikre nok vann ble det laget reguleringsdammer. Mange av disse demningene eksisterer den dag i dag.

Det er vanlig å dele disse dammene i to grupper etter deres funksjon:

• Magasindammene ble bygd ved mindre sjøer, tjern og myrområder for å regulere vanntilførselen.
• Fløtningsdammene skulle i tillegg til å sikre vann også slippe tømmeret igjennom.

En rekke av fløtningsdammene i vassdragene ble også brukt til andre formål som mølledam, sagdam og kraftverksdam.

Les mer: "Kulturminner og skogbruk" (s 138),  Bygdebok (Østlid 1929) s466-473