Folk flest, særlig husmannsfolk og ubemidlede, måtte ta beina fatt i gamle dager når de skulle forflytte seg. Kirkefolket gikk fra alle kanter av bygda til den nærmeste kirken. For eksempel fra Kloppa og andre plasser nord i Skibygda gikk de om Oksrud > Verpåsen > Dammen og Ekjord langs stier og videre langs gård-til-gård-veier til Ski kirke. Fra Krokhol gikk de om Ålihytta > Bru > Karlsrud og Ekjord til kirken. Etter en hard arbeidsuke gikk de innpå 3 mil.

På midten av 1800-tallet gikk Norge over fra natural- til pengehusholdning. Transport av materialer, jordbruksprodukter og arbeidskraft mellom Christiania og Akershus førte til en veldig belastning på veinettet. De gamle, bratte veiene ble etter hvert for bratte for "Gamle Svarten". Ombygging til slakere veier ble derfor den viktigste oppgaven for det nye statlige veivesen. Til de mange brukerne av veiene hørte et stort antall bønder fra distriktet. Hestetransporten var tidkrevende, og historiene er mange.

Se mer:

Glimt fra bygdemiljøet s173-177 Bykjøring av Sverre Lie,
Bondens veiarbeide s148-150 av Thorbjørn Haga, Arne Andersen og Knut Solberg,
Follominne 1978 s24-30 I byveien av Johannes Thorvaldsen,
Follominne 1990 s172-183 Utviklingstrekk i lokalvegnettet i Follo Av Bent Skari