Gravhauger
"Gammelt som alle haugene" er et velkjent uttrykk. Å gravlegge i hauger ble vanlig allerede ca 2 500 år f. Kr. Skikken fortsatte til år 1030 og kanskje enda lengre. Flatmarksgraver var de enkleste, og er i dag ikke lette å

Gravhaug ved Prestegårdshavnafinne. Oftest er det tilfeldige funn som når f eks plogen støter borti gravrester. Småkonger ble gravlagt i de største haugene, - fra folkevandringstid og vikingtid. Foto av gravhauger ved Prestegårdshavna.

Noen gravhauger:

  • gravhaug ved Follo Landbruksskole. I forbindelse med omlegging av jernbanelinjen ble haugen undersøkt av arkeologer i 1991. Minst to hauger på hverandre, fra ca 300 e Kr, - den eldste var en kvinnegrav og inneholdt bl a to sølvringer. Øverst fant man en branngrav.
  • gravhaug 200 m NV for Hauglandbråten (en tidligere husmannsplass). Haugen har vært brukt som potetkjeller.
  • gravhaug 360 m SØ for driftsbygningen på Mørk vestre.
  • Haugsten med gravhaug fra jernalder 200 m S for våningshuset på gården.
  • 20 gravhauger og to gravrøyser fra jernalder ved gårdsveien 500 m V for våningshuset på Vål.
  • Haugen S med en gravhaug fra jernalder 2 m S for våningshuset på gården.
  • Glenne Ø gravhaug fra jernalder N for Glenneveien 150 m NNV for våningshuset.
  • 10 hauger i havnehagen til Kråkstad prestegård N for Bjastadkrysset på E18. Disse utgjør hoveddelen av en gravhaugrekke fra Hanselunden i SØ til Hesteskoen i NV. Mange hauger på nåværende åkerjord er tidligere pløyd ned.
  • Granhøy med en gravhaug 400 m V for husene.
  • Harestad Vestre to gravhauger på fjell 225-250 m NØ for gården i "Harestad-lunden"; - 15 m mellom haugene. Den største av disse kalles Kongen, og har en diameter på 13 m. Ved en tilfeldig graving i denne haugen ble det funnet to små leirkar og rester av tre andre. Dessuten ble det funnet to små stykker av en bennål og en glattestein. Funnet tilhører eldre jernalder.
  • Opsahl med en gravhaug 700 m SSV for våningshuset. En potetkjeller er bygd inn i N-siden. To gravhauger 220 m SSV for våningshuset.
  • Flere gravhauger på gårdene langs Tomterveien
  • 12 gravhauger fra jernalder på Hauger ved Kværnervn /Vardehaugvn. Det er store og dominerende hauger med ærverdige eiketrær omkring. Er nå kommunalt parkområde.

Gravminner i Kråkstad
På prestegårdens grunn, både på dyrket mark og i skogen, ligger noen av bygdas fineste samlinger av kulturminner, dels fra jernalder, dels fra middelalder og senere tid. Utgjør det største (i alt 28 hauger fra jernalderen) og mest representative gravfeltet i Follo. Gravhaugenes størrelse kan ha noe med den posisjon avdøde hadde. Den kan også fortelle noe om tidsrommet haugen stammer fra. Haugene antok store dimensjoner i bronsealderen og jernalderen. Videre kan størrelsen være avgjørende for hvorvidt en hel slekt er gravlagt der. Men vi bør ikke glemme den fjerde mulighet, at det kan være minnehauger. Hauger til minne og konger og krigere som falt i strid langt borte. Gravhauger i Hanselunden, like utenfor kirkegården i sørøst en særs velholdt haug, og videre mot vest i et ospeholt.

Gravhaug ved Glenne

Ved Glenneveien mot avkjøringen til Østre Glenne har vi tre klart markerte gravhauger. Disse gravminnene kan skrive seg fra 200-300-tallet e. Kr. eller tidligere, dvs før delingen av opphavsgårdene i Kråkstad. Foto av gravhaug ved Glenne.

I Prestegårdshavna er en rekke hauger på toppen av ryggen. Nordover på jordet er minst 10 hauger pløyd ned. (Husmannsplassen Gunnarsrud lå her ute.)

Gravrøyser
De første gravminner var trolig røyser fra bronsealder. Varp og rydningsrøyser kan forveksles med åsrøyser (gravrøyser). Røysene ble anlagt på åser for å synes bedre.

Noen gravrøyser /rydningsrøyser:

  • 20 gravrøyser fra jernalder SV for Klokkerudkrysset (=Klokkerudgrinda)
  • gravrøyser fra jernalder 700 m og 270 m ØSØ for store Gryteland
  • ei gravrøys 130 m SSØ for Bernhus

Steinsetting
Ved Bernhus har vi et merkelig gravminne, en stor krets av 9 kampesteiner - en steinsetting. Her er et foto av en steinsetting. Den ligger nær noen gravhauger på en slette ca 150 meter sør for veikrysset før Bernhus. Slike steinsettinger mener man med en viss sannsynlighet var å finne allerede i førromersk jernalder, og at skikken med å sette opp slike steinringer holdt seg til omkring år 600 e Kr.

SteinsettingSørvest for krysset Glenneveien/ Bjastadveien har vi en fin steinsetting av 8 steiner i en ring, og en svær gravhaug med tydelig fotkjede - steiner i ring rundt foten av haugen. Fotkjedene skulle trolig markere grensene for hellig/ forbudt område.

Les mer: "Kulturminner og skogbruk" s 94.
Follominne 1952-53 s9-32 Omkring gravskikkene i forhistorisk tid Av Elizabeth Skjelsvik.
Follominne 2020 side 55-60 Det lå en pjokk og lukte i turnipsåkerens gress av Lil Gustafson.
Bygdebok (Østlid 1929) s85-109 Jordfunn og gravhauger av A. Nummedal.