Bi Five Magnus skriver i Follominne 1999 blant annet (sitat):
Én eneste sak sto på dagsorden på herredstyremøtet i Kråkstad 30. januar 1874, som ble holdt på klokkergården. Spent lyttet representantene til redegjørelsen fra Andreas Hansen Drømtorp. Litt utålmodig skumping ble det da gubben begynte med å repetere forhistorien som de allerede kjente: Til herredstyremøtet 3. januar 1873 var det kommet innbydelse fra amtmann Sibbern om å tegne aksjer i Smaalenenes jernbane. Med 14 mot 10 stemmer besluttet de å tegne aksjer for 2000 spesidaler. Ved neste møte, 22. februar 1873, var beslutningen blitt enstemmig. Et år senere, 15. januar 1874, kunne A. Drømtorp fortelle resten av kommunestyret at han hadde hørt fra pålitelig hold at jernbanen skulle legges langs Bunnefjorden til Nesset, med delestasjon ved Syverud gård i Ås. Herredsstyret reagerte sterkt på en slik urimelighet, og fattet følgende enstemmige vedtak:
a) Kommunebestyrelsen finder det hensigtsmæssig og udtaler ønskeligheden af, at Banen lægges igjennom Schie.
b) Til derom snarest mulig at udarbeide en motiveret Indstilling udnævnes en Komité, bestaaende af fem medlemmer.

Til medlemmer af denne Komité valgtes
* Grosserer H. Holmbo paa Vevelstad
* Lensmand Colbjørnsen
* Ordfører M. Midsem
* Proprietær A. Drømtorp paa Rullestad
* Proprietær J. Ellefsen paa Gjedsjøe.

På dette tidspunkt i gubbens utredning rettet representantene ryggen, og satt igjen lydhøre. Andreas Drømtorp følte en litt ubekvem uro, og blåste seg opp litt ekstra før han begynte å fortelle om lobbymøtet med Stortingets faste jembanekomite.Bygdas fem mektigste menn hadde sett seg nødt til å forhøye kommunens aksjetegning fra 2000 til 5000 spesidaler hvis Skilinja ble valgt. 1 spesidal var i 1875 likverdig med 4 kroner – dvs. 5000 spd. i 1875 tilsvarte 20000 kroner. 20000 kroner i 1875 tilsvarer rundt regnet 1,4 millioner kroner i dag (juli 2021). Noe slikt var ikke avklart med herredsstyret på forhånd, og nå prøvde de alle fem å trekke på en autoritativ mine – mens de gløttet spent på de andre 19 mennene rundt bordet.Riktignok hadde det vært høylytt enstemmighet om å få jernbanen hit, men når det kom til penger – og en så stor sum – så var det høyst sannsynlig at begeistringen ville kjølne. På hjemveien fra Kristiania hadde lobbyistene drøftet muligheten for at herredstyret ville slå seg vrang. Kanskje ble de enige om at i verste fall fikk noen av dem heller betale selv. Mange ord ble talt den kvelden om fordelene med å få jernbanen gjennom bygda. Ved avstemningen til sist, fikk lobbykomitéen enstemmig tilslutning. Både bevilgningssummen og saken i seg selv var kanskje for stor å opponere mot.

Skilinja ble endelig bestemt i Stortinget en gang i løpet av våren 1874. Banen skulle være bredsporet, og den viktigste landstasjonen skulle ligge på Monsrud gård i Ski sogn. Herfra skulle linjen fra Kristiania deles i en vestre og en østre linje. En mindre stasjon på «østlinja» skulle bygges ved ordfører Midsems gård i Kråkstad. Smaalensbanen skulle føres helt til Kornsjø, og knyttes sammen med det svenske jernbanenettet til Gøteborg og København. 2. januar 1879, fem år etter det ekstraordinære herredstyremøtet, dampet det første toget inn på Ski stasjon. Hele herredsstyret med de fem mektigste i spissen møtte frem på stasjonen. Den moderne tid var kommet til bygda. Fremtiden var begynt. I 1882 ble Østlinja gjennom Kråkstad åpnet – litt mer stillferdig, fordi landet var inne i en økonomisk nedgangsperiode, og jembaneboomen var over i denne omgang.