Sigrid Undset
Sigrid Undset (1882 - 1949) tilbrakte under sin oppvekst flere somre i Drøbak og Hvitsten. Den selvbiografiske boka "Elleve år" inneholder skildringer fra disse stedene. Bøkene "Olav Audunssøn i Hestviken" (1925) og "Olav Audunssøn og hans barn (1927) har miljø fra områdene rundt Hvitsten. Mye tyder på at Hestviken var den lokale Emmerstadbukta. Av andre stedsnavn finner vi: Gardar, Kambshorn(Kambo), Skeidissokn(Ski), Hestbekk(Hebekk) og Draumtorp. Olav Audunssøn besøker storgården Skog i Svartskog med utsikt over Botnfjorden. Den samme gården nevnes i Kristin Lavransdatter. Her får Olav hjelp av Lavrans Bjørgulvsøn, - det er Kristins far. Vi hører også om kirken på stedet, Gerdarud, der Oppegård kirke ligger i dag.

I 1913 flyttet Sigrid Undset med sin mann Anders Svarstad, som var kunstmaler, inn i villa Solvang på Ski. De kom fra Italia etter et opphold i Roma. Datteren Maren Charlotte ble født mens familien bodde på Ski. Sønnen Anders var nylig født i Roma og var svak og sykelig. Svarstad hadde atelier i Oslo og var mye borte, men malte blant annet Endsjø gård i Ski. Økonomien var dårlig, og Sigrid måtte slite hardt. I Ski skrev Sigrid romanene "Vaaren" (1914) og "Fortællinger" om kong Arthur og ridderne av det runde bord" (1915). De flyttet fra Solvang til Oslo i 1916.

Familien hadde liten omgangskrets. Mathilde Johansen Ruud som var telefonistinne og bodde i huset, lærte Sigrid Undset å kjenne. I annen etasje var det nemlig telefonsentral, og Martha Colbjørnsen eide huset. Lorentz Christian og Callik Eger var nære venner av Sigrid Undset. Callik fikk førsteutgaver av bøkene til Sigrid med personlige hilsener. Anita Eger Gervin besitter disse bøkene i dag. Den eldste sønnen til Sigrid Undset, Anders, ble skutt ved Segalstad bru under kampene mot tyskerne i 1940.

Huset Solvang har i en årrekke vært bolig for residerende kapellan i Ski menighet. I dag er huset sentral for ambulansetjenesten i Akershus.

Kilder:
Østlandets Blad, "Spor av Follo i Sigrid Undsets forfatterskap" av Anita Gervin i Follominne 1981,
Ski Historielags kalendere for 1988 og 1998.

Kaspara Mørk
Kaspara ble født på Borud Mellom i Enebakk i 1904. Hun var eldst av fire søsken. Moren døde da Kaspara var ti år gammel, så hun måtte tidlig ta ansvar. I 1930 giftet hun seg med Anton Mørk på gården Bjerke i Kråkstad. Kaspara Mørk viste oss poesien i det jordnære. Hun skrev både prologer, dikt og sketsjer. Vi nevner noen diktsamlinger:

• Solstrimer, Landbruksforlaget 1973
• Sommer over yrket 1975
• Røsslyng (Utvalgte dikt) 1982

Bøkene kan lånes ved Ski bibliotek. I 1979 gav hun ut på Dreyer Forlag prosaboken Andre tider (Tidsbilder fra før og rundt århundreskiftet).

I 1981 fikk Kaspara Ski kommunes kulturpris.

Her litt fra en artikkel med Grete Erøy Sollien i ØB desember 1988:
Antologien Bonden i norske dikt har lært oss å sette pris på Kaspara Mørks dikt. Kaspara Mørk er fullt på høyde med mer anerkjente diktere - noe også forfatteren Knut Hauge bemerker i et innlegg til fordel for antologien i Nationen i november 1988. Kaspara Mørk som var født i Enebakk, bodde hele sitt voksne liv på Bjerke gård i Kråkstad. Hun vågde både å bruke bygdemiljøet som motiv og sin egen dialekt som uttrykksform i diktene. Kaspara Mørks dikt er nettopp av dem som griper folk mest, - også utenom Akershus og Østfold. De er så ekte, så gjennomlevd. Mørks beste dikt er de som formidler stemninger og små opplevelser som gir ettertanke. Og folk kjenner seg igjen i dem, noe som også er et tegn på et godt dikt. Det geniale ved Kaspara Mørk er at hun vokste opp i en tid da gamle, verdifulle tradisjoner ennå ble holdt i hevd, men begynte å skrive for alvor først da disse holdt på å forsvinne. På mange måter var hun også forut for sin tid, f.eks. når det gjaldt forurensning etc. Derfor har mange av hennes dikt, - i hvert fall de beste av dem - mulighet til å bety stadig mer for oss alle, ikke bare for folk innen bygdesamfunnet. I siste omgang stammer vi jo alle fra en bonde, - antologien har noe verdifullt å si oss alle.