Ski stasjon ble tegnet av Peter Andreas Blix (1831 -1901) som i 1870-årene var Statsjernbanens arkitekt.
Huset ble tegnet spesielt for Ski - det ble ikke brukt en typetegning slik de gjorde på de mindre stasjonene. Statsbanene delte stasjonene inn i 7 klasser etter trafikkmengden, og Ski ble den eneste i klasse 1 på Smaalensbanen. Dette ble markert med en større og flottere bygning - utstyrt med tårn, 2 restauranter for reisende, og en meget romslig leilighet i 2. etasje til «mester'n». Huset har en grunnflate på 228 m2. Arkitekt Blix tegnet alle trehusene som ble bygget til Smaalensbanen, og stasjonene har mange fellestrekk: De ble bygget i en enkel sveitserstil, hadde stort takoverheng mot perrongen, var bygget i lafteverk som før eller siden ble forsynt med liggende utvendig malt panel. På taket var det tilhugget skifer.
Innendørs fikk alle rom stående panel. Tak, vegger og gulv ble malt. Det fantes detaljerte regler for fargevalg i alle typer jernbanehus. Om Ski stasjon også er blitt malt etter boka vil bli undersøkt av Jernbanemuseet.
De første 25 årene skjedde det ingen forandringer i huset. «Kopi 1904» vi ser hvordan det var i denne perioden.
Grunnplanen er 3-delt. Mot syd og nord ligger 2 venterom (ett for 3. klasse og ett for 1. og 2. klasses reisende). Det var restaurant i begge venterommene, og dør ut til perrongen. Midtseksjonen besto av et kontor med dør ut til perrongen, og billettluker til begge venterommene. Bak kontoret lå buffeten med serveringsdisker mot begge venterommene. Bakenfor buffeten var anretningen (kjøkkenet) som hadde vindu ut mot stasjonshaven.
De fineste damene fra 1. og 2. klasse kunne fiffe seg opp i et eget damerom. Onde tunger påsto at gulvet var nedslitt i en sti mellom døren og speilet på veggen. Ved siden av damerommet lå et eget «toilet». Folk flest brukte «privetet» - et lite hus som lå der Narvesenkiosken var plassert. Det lille rommet ytterst under tårnet med dør ut på nordsiden er kalt «Lamper». Hvorfor det var nødvendig med et helt rom til lamper skjønner vi av følgende klipp fra boken «Jernbanefolk forteller»:
«Om sommeren og høsten var det den ordningen der ute at vi måtte sette inn kupélamper i fjerntogene som kom fra Kristiania om kvelden. De ble satt ned utenfra gjennom et hull i taket. Straks toget hadde kjørt inn på stasjonen, måtte en av oss klatre opp på taket av vognene og sette dem på plass. Lampene var imens kjørt fram til vognrekka på ei tralle, og en av karene sto og sendte dem opp med en hake.
Neste formiddag når togene var på tur innover, måtte vi ta lampene ut igjen og pusse dem. «Sjauere» kalte man dem som hadde jobben med lampene. Det var de yngste av oss som ble satt til den jobben.
Når det lei lenger på høsten og det ble tidligere mørkt om kveldene, ble imidlertid lampene satt inn i togene inne i Kristiania, og dermed slapp vi den sjauen ute hos oss.
I den tida på året vi hadde lampepussinga, tok den nokså mye tid. Når vi var ferdige ut på formiddagen, var det å ta fatt på å trille gods på pakkhuset. Det var ikke så liten trafikk på Ski alt den gangen. (1891)»
Annen etasje i stasjonsbygningen har vært bolig for stasjonsmesteren helt fram til 1972. Fra trappegangen kommer man inn i en stor loftgang med dører inn til alle rommene. Det var tre store værelser (som ble brukt som stuer eller soverom alt etter familiens barnetall og behov). To værelser vendte mot syd og hadde henholdsvis 2 og 1 vindu. Værelset mot perrongen hadde skråtak med 2 takvinduer. Kjøkkenet var stort, og hadde 2 vinduer mot nord. Spiskammers og pigekammer var omtrent like store og var avdelt fra kjøkkenet med lettvegger. Spiskammerset hadde ordentlig vindu, og pigekammeret en takglugge.
I 1906 fikk pigen(e) et gjennomgangsrom på 2,2 x 5,6 m. Her var det eget vindu, 3 dører og en pipestokk. I 1909 ble dette rommet gjort om til bad, og pigene fikk igjen et hjørne av kjøkkenet. Men pigestatusen hadde økt siden 1879. Denne gangen var det jentene som fikk vinduet og spiskammerset takgluggen. Ovnsrøret fra pigekammeret strakte seg på skrå gjennom kjøkkenet og bort til nærmeste pipestokk.
Pigene skulle arbeide både i leiligheten og i restaurantene, så det er sannsynlig at de har vært minst 2 om gangen.
Telegrafisten disponerte et vinkelformet rom under tårnet. Tårnrommet målte 3,5 x 2,5 m og hadde smale høye vinduer til 3 sider.
Under bygningen er det full kjeller med vegger av tilhugget naturstein. Her var det vedkjeller, matkjeller og bryggerhus. Et annet kjellerrom kom i senere tid (fra 1942) til å romme flere tonn med tekniske installasjoner til stillverket.
Forandringer gjennom tidene
1905 ble lamperommet og damenes «toilet» slått sammen og ble til stasjons mesterens kontor. Det var fremdeles 2 venteværelser med servering i begge.
I 1906 ble 2. etg. tegnet om. Telegrafistens vinkelformete rom er blitt utvidet til et vanlig firkantet «soveværelse» (5,6 x 4,7m). Dette betyr at tårnet er fjernet og at taket er røstet om. Vi har også hørt at stasjonsmester Nilsen (på Ski stasjon fra 1886 til 1905) var så irritert på det tårnet fordi telegrafisten pleide å gjemme seg der for å sove middagslur. Mesteren fikk nok fjernet tårnet før han selv gikk av tjenesten i 1905.
På 1909-tegningen blir det foreslått å løfte taket, så midtrommet i 2.etg. (spisestuen) får ordentlige vinduer mot perrongen. Inntil da hadde dette rommet hatt takvinduer. Det store takoverhenget måtte vekk i 1909 da taket ble løftet. De 10 kraftige stolpene som står med jevne mellomrom bortover vestfasaden har vært støtter for det tunge takoverhenget.
I 1920 ble det nok med ett venterom. Det var rommet for 1. og 2. klasses reisende som ble beholdt - fremdeles med restaurant og dør ut til perrongen. 3. klasses venterom (med den fine stolpen), ble kontor til stasjonsmesteren og godsekspedisjon. Kontoret i midten kalles «telegraf» og har billettluke mot venterommet.
Først etter krigen, i 1946, forsvant restauranten med anretning og kjøkken. I steden ble det installert vannklosetter i tilknytning til venterommet. Reise godsekspedisjonen fikk en tredjedel av venterommet, og dette fikk inngang fra nord slik vi kjenner det i dag. Det lille karnappet i stillverkrommet kom i 1946. Det gjorde også den lille luftebalkongen fra loftsgangen i 2. etg. Leiligheten i 2. etg. har vært brukt som overnattingssted for NSB-personalet siden 1972.
Huset hadde en grunnflate på 228 m2, var utstyrt med tårn, og hadde et stort overheng mot perrongen. Det var bygget i lafteverk (som senere ble forsynt med liggende utvendig malt panel). På taket var det tilhugget skifer. Innendørs fikk alle rom stående panel, og tak, vegger og gulv ble malt.
Grunnplanen er tre-delt. Mot syd og nord ligger to venterom (ett for 3. klasse og ett for 1. og 2. klasses reisende) med restaurant og dør ut til perrongen. Midtseksjonen besto av kontor med dør ut til perrongen, og billettluker til begge venterommene. Bak kontoret lå buffeten med serveringsdisker til begge venterommene. Bakenfor bufféten var kjøkkenet, med vindu ut mot stasjonshaven.De fineste damene fra 1. og 2. klasse kunne fiffe seg opp i et eget damerom, og ved siden av damerommet lå et eget «toilet» – folk flest brukte utedoen. I det lille rommet ytterst under tårnet, som hadde dør ut på nordsiden, ble det oppbevart kupélamper.
Annen etasje var bolig for stasjonsmesteren helt frem til 1972. Fra trappegangen kom man inn i en stor loftgang med dører inn til alle rommene. Det var tre store værelser (som ble brukt som stuer eller soverom alt etter familiens størrelse og behov). To værelser vendte mot syd, og hadde henholdsvis to og ett vindu. Værelset mot perrongen hadde skråtak med to takvinduer. Kjøkkenet var stort, og hadde to vinduer mot nord. Spiskammers og pikekammer var omtrent like store, og var avdelt fra kjøkkenet med lettvegger. Spiskammerset hadde ordentlig vindu, og pikekammerset en takglugge. Pikene skulle arbeide både i leiligheten og i restauranten, så det var antagelig minst to som bodde der samtidig.
Telegrafisten disponerte et vinkelformet rom under tårnet. Tårnrommet hadde smale, høye vinduer til tre sider. Stasjonsmester Nilsen (på Ski stasjon fra 1886–1905) var svært irritert på tårnet, fordi telegrafisten pleide å gjemme seg der for å ta seg en middagslur. Under bygningen var det full kjeller, med vegger av tilhugget naturstein. Her var det vedkjeller, matkjeller og bryggerhus.
De første 25 årene skjedde det ingen forandringer i huset.
I 1905 ble lamperommet og damenes «toilet» slått sammen, og ble til stasjonsmesterens kontor.
Det var fremdeles to venteværelser, med servering i begge. Telegrafistens rom, som tidligere var i tårnet, var nå i 2. etasje – og større enn før.
Da takoverhenget ble fjernet i 1909, ble taket løftet noe, slik at midtrommet i 2. etasje (spisestue) fikk ordentlig vindu ut mot perrongen.
De 10 kraftige bjelkene som står med jevne mellomrom bortover vestfasaden, hadde vært støtter for det tunge takoverhenget.
I 1926 ble det nok med ett venterom (det var rommet for 1. og 2. klasses reisende som ble beholdt), men fremdeles med restaurant og dør ut til perrongen.
Venterommet for 3. klasses reisende ble gjort om til kontor til stasjonsmester og godsekspedisjon.
Kontoret i midten hadde billettluke mot venterommet. Først etter krigen, i 1946, forsvant restauranten med anretning og kjøkken. I stedet ble det installert vannklosetter i tilknytning til venterommet. Reiseekspedisjonen fikk en tredjedel av venterommet, og med inngang fra nord. I 1942 ble stillverket, som tidligere hadde hatt egen bygning, installert i selve stasjonsbygningen, og det gamle stillverkshuset ble revet. Leiligheten i 2. etasje ble fra 1972 brukt som overnattingssted for NSB-personale.
år tidligere var blitt vedtatt at den skulle rives. Oppfølgingen av rivingsvedtaket i 1986 ble dramatisk, og 9. august 1989 hadde Aftenposten blant annet følgende reportasje:
«Stasjonen fra 1879 ble vedtatt revet for tre år siden, men ingen visste eksakt når det ville skje. Tilfeldigheter førte til at vernegruppen, nedsatt av Ski historielag, i går kveld fikk høre at den gamle verneverdige bygningen skulle rives i nattens mulm og mørke. Et iherdig arbeide ble satt i gang for å stoppe gravemaskinenes arbeide. NSB og fylkesmannen ble kontaktet. Ved midnattstider fikk vernegruppen muntlig bekreftet fra fylkesmannen at en tidligere klage på rivningen var gitt oppsettende virkning til klagen var behandlet. Dermed kunne ikke NSB rive den gamle stasjonsbygningen. Vernegruppen måtte selv møte opp i natt for å informere rivefirmaet om at de måtte utsette arbeidet, og med bistand fra politiet fikk de stoppet rivingen. Fylkesmannen vil nå behandle klagen fra vernegruppen umiddelbart.»
Planene om utbygging av stasjonsområdet var inntil videre stoppet, og vernegruppen ba om seks måneders ventetid før endelig stilling til om stasjonsbygningen skulle rives. I 1989 ble driften av stasjonen overført til en ny stasjonsbygning, og selv om stasjonsbygningen ikke lenger var i bruk (vann og strøm var avslått, og for dørene var det slått planker), hadde Follo Museum uttalt at bygningen ville la seg istandsette uten urimelig høye utgifter. Riksantikvaren var enig i at stasjonsbygningen var verneverdig, men avslo søknaden om fredning.
En venneforening for stasjonsbygningen ble stiftet i 1990, og det ble satt i gang en kronerullingsaksjon. Anslagsvis 2,5 millioner kroner trengtes for å kunne flytte og restaurere den gamle stasjonsbygningen. Det var NSB som eide bygningen, men Kredittkassen hadde opsjon på tomten. Petter Whist i venneforeningen mente imidlertid at det i dagens situasjon var lite som tydet på at tomten ville bli bebygd. Venneforeningens plan var å løfte bygningen noen meter mot nord, og deretter restaurere bygningen til opprinnelig utseende fra 1879. Kafé og galleridrift var noe man tenkte bygningen kunne benyttes som. Whist mente det ville være mulig å få 1,3 kroner fra det offentlige, man håpet å samle inn 400000 kroner i kronerullingsaksjonen, blant annet ved å selge «stasjonsbrev» til 500 kroner etter utfordringsprinsippet – resten måtte eventuelt lånes.
Til tross for det iherdige bevaringsarbeidet, 21. februar 1993 startet rivingen av gamle Ski stasjon.
I 2010 startet arbeidet med Follobanen, et nytt dobbeltspor mellom Ski og Oslo, samt en helt ny Ski stasjon.
Follobanen er et nytt dobbeltspor for jernbanen som er under bygging mellom Oslo sentralstasjon og Ski stasjon. Anleggsarbeidet begynte i 2010 og banen ventes klar til bruk i 2022.
Dobbeltsporet skal dekke behovet for økt kapasitet gjennom «Sørkorridoren», samferdselskorridoren sørover fra Oslo. I tillegg til 22 kilometer dobbeltspor inkluderer prosjektet blant en totalombygging av Ski stasjon, delvis omlegging av Østfoldbanen, og forberedende arbeider med Bryndiagonalen, en mulig fremtidig avgrening fra Follobanen til Hovedbanen og godsterminalen på Alnabru. Dobbeltsporet er en del av InterCity-triangelet og skal kunne kobles med en fremtidig høyhastighetsbane via Göteborg til Kontinentet.
Follobanen vil gå i tunnel i 19,5 kilometer og får dermed Nordens lengste jernbanetunnel. Tunnelen bygges med to separate løp, noe som skal gi høy driftsstabilitet og god tilgjengelighet for å drive effektivt vedlikehold. Tunnelløpene drives med tunnelboremaskiner i tillegg til sprenging. Follobanen har vært favorisert som «prioritert prosjekt» i Nasjonal transportplan siden 2009. Det er Norges største samferdselsprosjekt og det eneste med egen post på statsbudsjettet. Kostnadene ble i 2014 anslått til 26 milliarder kroner. I 2020 var anslaget steget til 35 milliarder kroner.
Forberedende byggearbeider i tilknytning til Ski stasjon ble igangsatt i 2010. Hovedarbeidene ble i gangsatt juni 2015. Bane NOR overtok som tiltakshaver etter Jernbaneverket 1. januar 2017.
Stasjonsområdet
Stasjonen får seks spor, tre plattformer, reisetorg på både øst- og vestsiden, ny bussterminal i Jernbaneveien og utvidet parkeringsområde for bil og sykkel. På både øst- og vestsiden blir det av- og påstigningsfelt for personbiler («kiss and ride») og taxiholdeplass. På østsiden blir det også venteplasser for busser og personalbygg for buss- og taxipersonalet. I tillegg blir det bygget et servicebygg der det er lagt opp til at næringsdrivende kan etablere seg med en kiosk og eventuelt sitteplasser i tilknytning til kiosken. Det blir fem leskur fordelt på de tre plattformene. Leskurene vil fungere som venteplasser og beskytter mot regn og snø.
Nye Ski stasjon er dimensjonert for gjennomkjøring i 130 km i timen (spor 2 og 3) for InterCity-tog som eventuelt ikke skal stanse, og for fremtidige høyhastighetstog til utlandet.
Med utbyggingen av Follobanen får Ski en helt ny forbindelse mellom øst og vest av sentrumskjernen i form av en 10 meter bred og 85 meter lang gangforbindelse under plattformene. Sammen med nye Nordbyveien bro bidrar dette til å bedre fremkommeligheten for myke trafikanter i Ski sentrum. Første del av undergangen ble åpnet i forbindelse med at den nye vestsiden av stasjonen ble tatt i bruk i 2020, mens den resterende delen av undergangen åpnes når hele nye Ski stasjon står ferdig i desember 2022.