Andre skoler i Ski

Sogneprest Jacob Stub ledet den første skolekommisjonen tidlig på 1700-tallet. Sønnen til Jacob Stub het Lars og ble den første skoleholder i Ski. To skoleholdere ble ansatt, og reiste rundt mellom bygdene og holdt skole.

I 1827 ble det innført skoleplikt for alle norske barn. I Kråkstad fast skole fra 1844, på Langhus og Kontra ble det halvfast skole fra 1852.

Skogbygda omfatter det som i dag er skolekretsene Siggerud, Gjedsjø og Langhus. Før de faste skolenes tid var Skogbygda delt i to omgangsskolekretser: En fra Roås og Holm på Langhus i sør til Krokhol i Siggerud i nord. En annen fra Grøstad og Nes i Gjedsjø i sør til Fjeld i Siggerud i nord.

I Skaubygda fortsatte de med omgangsskole fram til 1859. Da kom den første faste skole i Sagstua ved Krokhol. Fastskoleloven fra 1860 påla kommunene å etablere permanente skoler som skulle erstatte omgangsskolene. I Ski sogn ble skolene delt i fem kretser, Kontra, Langhus, Gjedsjø, Siggerud og Sagstua. Det ble besluttet å bygge skoler med lærerbolig på Langhus og Siggerud og en skole på Gjedsjø. 

Høsten 1950 satte skolestyret fram forslag om frivillig framhaldsskole i Ski. Nabokommunene var interesserte, og skolen skulle starte opp i oktober etter innhøstingen, og på grunn av plassmangel med ettermiddagsundervisning. ØB melder 1952 om stor søkning til framhaldsskolen.

Skoler i Ski

Bjerke skole ligger helt syd i Kråkstad-bygda. Den første skolen her ble tatt i bruk i 1871 og eksisterer ennå. Den ble en periode brukt til bolighus, men brukes nå av 4H til diverse aktiviteter. Den første læreren på Bjerke skole het Johs. Frogner. Han holdt 24 ukers skole og fikk 36 spd. i årlig godtgjørelse.

Under arbeidet med Holt bro i 1905 fant man i elvebunnen en steinblokk. Lærer Johannes Frogner betalte 5 kroner for den, og fikk den brakt opp til gamleskolen på Bjerke. Steinen skulle være en minnebauta for selvstendighetsverket 1905. Han fikk liten glede av bautaen. Etter å ha vært i Kristiania 25. oktober for å se kongeinntoget, døde han kort tid etter hjemkomsten. Steinen står nå ved flaggstangen på lekeplassen ved nyskolen med inskripsjonen: 7. juni 1905 13. august J. F. (Se mer: Kalender 2005 juni). Se bilde av bautaen, men legg merke til at det mangler en minneplate på steinen. Denne var borte i nesten 50 år og dukket først opp igjen i juni 2023. Les pluss-artikkel i ØB om hvordan minneplate kom til rette igjen.

I 1931 ble det oppført en ny bygning til skolebruk. Her var det 2  undervisningsrom, sløydsal, lærerrom og en mindre leilighet. Bygdekunstneren Petter Berg (1888-1979) har laget et stort veggmaleri i ett av rommene på skolen.

Den nye skolen hadde elever fra alle årsklasser fra 1932 til 1963.

Lærer Grødahl anmodet i 1953 skolestyret om å få orden på skolens drikkevann. Den fikk helsefarlig vann fra en åpen brønn uten overbygg!

I 1954 arbeidet lærerne Grødahl, Veidal og Bergene ved skolen. På 60-tallet var Bjerke skole redusert til småskole/grendeskole. Fra 1959 har elever fra 4. - 6. klasse gått på Kråkstad skole. Helt stopp ved skolen ble det i 1968 da Ski kommunestyre enstemmig vedtok å overføre samtlige elever til Kråkstad skole.

På 1970-tallet var det i gang arbeider med å klargjøre skolen som utgangspunkt for ekskursjoner og leirskolevirksomhet som ledd i skolenes opplæringsprogrammer.

Senere har skolebygget fungert som et grendehus og midtpunkt i Bjerkekretsen når det gjelder kultur- og fritidsaktiviteter. I annen etasje står det fullt opp med vever. Vevstua har møter hver mandag. I rommet ved siden av finner vi øvingslokalet for et av Kråkstads rockeband, - og Bjerke 4H har sine møter her. Men nå i 1999 vil kommunen selge skolen for å bøte på svikten i årets skatteinngang. Blåveiskroken naturbarnehage har lokaler her i 2003.

Se mer:
"Kråkstadboka", bind I og Ski skolestyres veiledningstjeneste
Østlandets Blad 26.01.1999 (salg av skolen), 27.01.1999, 19.03.1999
Kalender 1986 mai (skolekorps), 
Kalender 1992 mars,
Kalender 2003 oktober,
Kalender 2005 mai.

Bøleråsen skole
Ny skole

Drømtorp videregående skole
Ny skole

Finstad skole
Skolen ble bygget i 1970 og tatt i bruk fra januar 1971. Den var da en delvis åpen skole med to storklasserom - eller landskap - som hver kunne romme tre klasser.

Skoleåret 1976/77 hadde skolen 19 lærere og ca 450 elever med i snitt 25 elever i hver klasse. Bjarne Cristensen var rektor og Gunnar Kvikne undervisningsinspektør.

Follo barne- og ungdomsskole
Follo barne- og ungdomsskole er en interkommunal skole for elever med sammensatte lærevansker og behov for tilpasset opplæring. Skolen lå opprinnelig i St. Hansveien i Ski før den ble flyttet til Langhus i nybygg der. Driften av skolen er en fellesoppgave for de syv samarbeidende kommunene i Follo, Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås.

Skolen sto ferdig høsten 1969 og ble tatt i bruk som en spesialskole for barnetrinnet med kapasitet til 60 elever. Allerede året etter ble det behov for å gi undervisningstilbud også til ungdomsskoleelever. Elevene fikk oppleve et lite og oversiktlig miljø med små klasser, tett lærerdekning og ikke minst fellesskap og vennskap med jevnaldrende. En av skolens viktigste oppgaver var og er å gjøre elevene trygge, å gi dem selvtillit og tro på eget verd. Hovedmålet er best mulig livskompetanse for den enkelte ut fra evner og forutsetninger.

Elevtallet økte jevnt og på 1970-tallet var det 80-90 elever på skolen. Det ble behov for utvidelse, og i 1984-1986 ble det satt opp et nytt bygg med plass til personalrom, kontorer, Formings- og musikkrom og en etterlengtet gymnastikksal. Den opprinnelige bygningen ble oppgradert og fikk også et fint heimekunnskapsrom.

Uteområdet var velegnet til både lek og ballspill. Om vinteren var det fint å stå på ski og ake i bakkene bak skolen. Nærheten til Ski sentrum var også viktig. Drama og musikk var populære fag, og flere flotte forestillinger gledet både elever, foreldre og lærere. Skolen var også en pioner i dataundervisning.

Det var et nært samarbeide med PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) i de respektive kommunene, og en lærerstilling ble brukt til såkalt «Utadrettet tjeneste». Det innebar blant annet veiledning om spesialpedagogiske opplegg, metoder og materiell til skolene i kommunene. 
Etter at integreringstanken og prinsippet om likeverd slo igjennom, er det få spesialskoler igjen her i landet. Skolen er nå flyttet inn i nye og tidsriktige lokaler på Langhus. Se foto av Christian Olsen.

Se mer:
Kalender 2019.

Ved skolen ble det gitt teoretisk undervisning i vinterhalvåret. I de tre første årene holdt skolen til i leide lokaler i Samfunnsbygningen og i Menighetshuset. Dietrichson hadde alt fra starten planer om egen skolebygning med bedre muligheter for elevenes og lærernes sosiale samvær. Skolen skulle utstyres med peis slik at elever og lærere kunne møtes hver fredagskveld til foredrag og sagafortellinger omkring peisilden. Det skulle også være skrifter og bøker, hjemlig hygge, samvær med kamerater og tilkalte foredragsholdere. Musikk og opplesning skulle skape de stunder for elevene som han håpet ville bli dem uforglemmelig utover i livet. 

Dietrichson var eier av Søndre Finstad gård og i 1925 hadde han reist en ny skolebygning på egen grunn 200 meter vest for gamle Åsvei nær gravhaugen som ble utgravd i 1991. Follovegen fikk etter hvert navn etter skolen.

Ungdom fra hele landet søkte til Follo landbruksskole. For de elevene som ønsket det, anvist skolen losji i Ski. En oppvarmet hybel for to kostet 20,- kroner per måned inklusive lys, renhold og kaffe (uten smørbrød) om morgenen. Middag kunne inntas på spisesteder i Ski for kroner 1,-. Fru Dietrichson brakte hver dag, uansett vær- og føreforhold, kaffe opp til elevene til spisefri-kvarteret.

Skolen feiret i 1980 sitt 50-årsjubileum. 

Se mer: Follominne 1983 side 52-79
Bygdebok (Østlid 1929) s474
Kalender 1997 februar.

Gamle Kontra skole
Øverst i Kirkeveien, rett overfor kirken, finner vi Gamle Kontra. Et ærverdig, gammelt hus som har tjent Skis innbyggere på så mange vis gjennom snart 300 år. Det er klokkeren Nikolai Behmer som har fått æren av å være «byggmester». På den tiden var det ingen presteenke som bodde på enkesetet Rullestad, derfor fikk klokkeren leie det som sin bolig. Men i 1740 brant alle husene på gården ned, og Behmer fikk ansvaret med å bygge dem opp igjen. Først bygde han dette huset på Rullestads grunn for å ha et sted å bo mens gården ble bygd. Han kalte stedet for Kontra da det lå rett mot kirken (fra latin, contra = imot). Vi regner at det sto ferdig i 1744. Fire år senere solgte Behmer Kontra til lensmann Rud. Da var det allerede i bruk som gjestgiveri, med overnatting og brennevinsutsalg. Tidligere var det bestemt at i hele herredet skulle det bare være to slike utsalg: på Grønslet og på Kontra gård i Ski. Kontra ble drevet som gjestgiveri under flere eiere helt frem til 1820-årene. Da var det så mange klager på fyll og bråk i kirkens nabolag, at gjestgiveriet ble flyttet til Nordre Ski gård som den gang lå nærmere Skiseng. I 1857 ble Kontra overtatt av kirkesanger Otter Opsand. Fra da av ble det holdt skoleundervisning i huset. Både Otter – og sønnen Johan Oskar Opsand etter ham, ble begge i tur og orden ordførere i kommunen, og begge fortsatte som klokkere/kirkesangere. En periode (1870–1879) var det også poståpneri på Kontra. Etter at Ski sogn hadde leid skolelokaler hos kirkesangeren siden 1857, ble det besluttet at sognet måtte skaffe eget skolehus til barna. De kjøpte eiendommen med hus og 50 mål jord (læreren måtte skaffes bolig og muligheter for å dyrke egen mat). Hovedbygningen ble påbygd en etasje, reparert og modernisert for å fylle lovens krav. Den inneholdt to skolerom og lærerbolig og sto ferdig i 1888. Johan Oskar Opsand, lærer og kirkesanger, flyttet inn med familie og tjenerskap. Elevtallet i Ski vokste jevnt og trutt etter at jernbanen kom, og behovet for ny skole var tydelig. I 1912 ble Nye Kontra innviet, og gamleskolen fikk nye oppgaver. Bygningen ble ominnredet til lærerboliger. Jordveien ble leid ut som parseller til lokalbefolkningen før den senere ble solgt som byggetomter. Etter hvert ble Gamle Kontra benyttet som musikkskole i flere år. Nå er eiendommen solgt til Frimurerlogen. Hovedbygningen er restaurert og påbygd i flere omganger. Den blir i første rekke benyttet av logen selv, men leies også ut som selskapslokaler. Dette dekker et stort behov i befolkningen når det gjelder steder å samles til feiring/ markering av forskjellige begivenheter.

Lærer Erie Torp var tilsatt som lærer ved skolen fra 1900 til 1926.

I 1870 var det 89 elever ved skolen og fra høsten 1952 ble skolen 3-delt, i 1958/59 var skolen 4-delt med 53 elever, og i 1988 var det bare 12 elever. Skolen med 9 elever ble nedlagt fra 22.06.1990.

Hebekk skole
Skoleutbyggingen er alltid blitt regnet for en viktig sak her i bygda. Gamle skoleanlegg er utvidet, og nye er kommet til etterhvert som behovet meldte seg. 16. april 1963 fattet Ski skolestyre vedtak om at barneskole nummer to i Ski sentrum skulle bygges. Første spadestikk ble tatt 3. juni, og 18. august samme år ble de første 6 klasserom tatt i bruk. I løpet av skoleåret var første byggetrinn ferdig med 8 klasserom, formings- og heimkunnskapsavdeling. Unge Hebekk barneskole i Ski åpnet dørene i 1964, og vil altså feire 35-årsjubileum høsten 1999.

Høsten 1969 kunne 2. byggetrinn med gymnastikksal med scene og to klasserom tas i bruk. Skolen var i 1976/77 en fulldelt barneskole med to paralleller og 340 elever, 15 lærere og med Torger Nore som rektor.

Se mer: Kalender 1989 desember.

Kontra skole
Skolen ble bygget av murmester O. A. Brække, og kostet 42 000 kr med 8 klasserom, sløydrom i kjelleren og leilighet i 3dje etasje.

Da nye Kontra ble bygget i 1912, fikk skolekretsen 7-delt skole. Da var det følgende lærere ved skolen: Lærer og kirkesanger Mads Skotner, lærer (og senere redaktør i ØB) Harald Holmås og lærerinne Sigrid Kråbøl. Kontra var Skibyens eneste folkeskole til lenge etter krigen.

Det har alltid vært full virksomhet i "nye" Kontra i alle de årene skolen har stått, og det blir spennende å se neste kapittel.

Etter det første skoleåret på Kontra skole i krigsåret 1943/44 samlet lærerinne Hanne Clausen elevene fra klasse 1a til en hyggelig avslutning på Gamle Kontra. Det som i dag er asfaltert parkeringsplass, var da grasslette bare med en gangstripe på skrå fram til porten i kirkegårdsgjerdet. Hanne Clausen var først lærerinne ved Gjedsjø skole i tre år og kom til Kontra skole i 1924. Hun bodde hos familien Sigurd Sjølie på Fagerli i Nordbyveien 9 til rett før 1940 da hun fikk leilighet på Gamle Kontra. Seinere var hun lærer ved Ski skole da denne sto ferdig i 1954 til hun gikk av med pensjon i 1958.

I 1952/53 var det 15 klasser ved skolen, mot 13 året før, og stort behov for utvidelser. Egil Rosendahl Jensen var skolestyrets formann i denne perioden.

Da Ski skole ble bygget 1954, ble Kontra framhaldsskole. Senere ble den yrkesskole for handel og kontor. Etter en tid het den så "Kontra videregående skole". I nyere tid er den blitt Kulturskole.

Se mer: Hilsen fra Follo (s64) Av Birger Løvland
Kalender 1998 mai
Kalender 2012 aug.

Langhus skole
Skolen på Langhus startet i 1863 og hadde ett klasserom og en leilighet. Det ble også lagt til 21 mål «lærerjord» som en del av lønna. Skolestua og den vesle lærerleiligheten ble brukt uforandret i ca. 30 år, inntil en ny skolelov kom i 1890. Loven innebar flere fag og lesetimer. Dette medførte langt større behov for plass, og et tilbygg ble oppført i 1890. Nå hadde skolen to klasserom og leilighet på tre rom og kjøkken. Skolens navn var, og er fortsatt, Lillebjørn. Fra skolen ble bygget og fram til 1919, var det bare én lærer ved skolen – Christopher Johannessen. I årene etter overtok flere mannlige lærere, og på slutten av 1800-tallet var det også to kvinnelige lærere der. I 1893 kom Kristian Bjerve til skolen, og han var lærer der i 35 år. Lærer/skolestyrer Ottar Flakstad tok over etter Bjerve og var der i 39 år.

Etter hvert som årene gikk, kom det flere og flere innflyttere til Langhus. Togstasjonen ble opprettet i 1916, og etter krigen i 1918 ble det også lagt til rette for boligbygging. Ny skole ble bygget i 1930 og fikk navnet Storebjørn. Bygget Steinbukken kom i 1962, Orion i 1982, Føniks i 1989 og Sirius i 2003. Lillebjørn eller «Gammelskolen» som den også kalles, lever fortsatt. Som en del av opplæringen skal elevene lære om lokalhistorie og lokalmiljø. Til dette fungerer Lillebjørn både som skolebygg og museum. Det eldste klasserommet har gamle og flotte pulter, kateter, trøorgel, gamle plansjer, skolebøker, salmebøker, kulerammer, penn og blekk og mange bilder av elever og lærere på veggene. Til og med et hjørne til datidens skoletannlege finnes.

Det var tidlig på 1990-tallet at daværende ledelse ved skolen, Else Øye og Mette Myklebust, fikk idéen om et museum, og lærerne ble straks med på prosjektet. På loft og i kjellere fantes massevis av gammelt skoleutstyr som fremdeles var i god stand. Elevene har hatt og har stor glede og nytte av museet. Den 17. mai 1997 ble dørene til Langhus skolemuseum åpnet. Da ville lærere og elever vise fram sin felles stolthet.

Se mer: Kalender 1993 juni,
ØB 09.04.1997 s14 (skolemuseum),
29.08.1997 s12-13 (tannhelsetjenesten),
Kalender 2008 april.

Mørk skole
Navnet Mørk skole fikk den fra Mørk gård hvor det fra 1860-årene hadde vært skole i bryggerhuset /drengestua.

I 1861 ble Mørk og Bjerke skolekretser opprettet og siden kom Hjell (1879). Den nye folkeskoleloven av 1889 krevde mer tidsmessige og romslige skoler, og man bygget derfor først ny skole på Mørk i 1897. Den kostet 5000 kroner og hadde to skolerom og en lærerleilighet. Den første skolebygningen lå nord for Mørkveien. Første etasje inneholdt to små undervisningsrom samt et bittelite kombinert kjøkken og lærerværelse. I annen etasje var det en leilighet for lærer eller vaktmester.

I 1970-årene stod skolen i fare for å bli nedlagt. Bygdefolket har flere ganger måttet kjempe for skolen sin mot forslag om nedlegging. Skoleåret 1976/77 var Mørk en fådelt skole med bare 14 elever, og hadde felles rektor med Kråkstad skole (Charlotte Kolstad).

Utbygging på Røisfeltet førte til behov for ny skolebygning. Den ble påbegynt i april 1979, og tatt i bruk i 1980.

Se mer:
Kalender 1994 mai,
Slektsveven nr 1 - 2002 s10, Ski slektshistorielag,
Litt om gården Røis i Skotbu Av Karin Linnerud,
ØB 28.12.1998 s7 (flytte elever til Kråkstad),
02.05.2001 (gamle minner 1901)

Siggerud skole
I 1862 tilbød eieren av Siggerud gård, Andreas Larsen, fri grunn til skoletomt i kretsen. Tilbudet var på 25 mål jord som skulle avstås til skolens bruk for bestandig, mot en årlig avgift på 6 spesidaler. 

Tidligere hadde skolen vært på Sagstua under Krokhol, men kretsen ble utvidet, og det ble behov for å bygge en større skole. I 1862 bestemte skolekommisjonen i Ski å dele Ski sogn i fem kretser: Kontra, Langhus, Gjedsjø, Siggerud og Krokhol. Etter at Siggerud skole var bygget, ble det plass til elevene fra Krokhol her. Krokhol ble da nedlagt og i 1999 ble det på Brusaga avduket en minnestein, en halv kvernstein fra Krokhol, til minne om den lange og vanskelige skoleveien fra Siggerud til den første faste skolen i Sagstua ved Krokhol.

Bildet viser Siggerud skole slik den så ut etter restaureringen i 1883. Skolen inneholdt også leilighet for læreren. I tillegg var det et nødvendig uthus. Da skolehuset ble bygget i 1864, kostet det 900 spesidaler. Den første læreren ved skolen het Gabriel Larsen Mørk. Han var fra Kråkstad og uteksaminert fra Asker seminar og ansatt samme år. Kommisjonen ønsket ham som lærer da han hørte hjemme i bygda og derfor kjente forholdene. Det ble forventet at han skulle slå seg til ro ved skolen, men mørk sluttet etter fire år.

Det første elevkullet i 1864 hadde 51 elever i 2 klasser. Bildet er tatt i 1940. Den første skolestua på Siggerud ble dessverre revet i 1968 for å gi plass til det såkalte Paviljongbygget som fortsatt er i bruk. Skolen i dag består av tre bygninger som utgjør en enhet. Den eldste delen ble bygget i 1932. Neste byggetrinn kom i 1962. Småskolepaviljongen ble bygget i 1968 og Siggerud Daghjem i 1969.

I 1976 hadde skolen 16 lærere og 16 klasser med til sammen 385 elever. Torfinn Bøe var rektor og Kjell Overrein undervisningsinspektør.
Siden 1983 har 7. årskull i Siggerud fått sitt skoletilbud ved Siggerud skole (ungdomsskole).

Se mer: Kalender 1989 desember, 
Kalender 2004 august.

Ski private middelskole
Skolen ble opprettet i Vilbergveien i 1918 etter initiativ fra interesserte foreldre. Spesielt skal fru distriktslege Eger ha vært ivrig.
På skolen var det tre lærere og ca 30 elever. Skolen holdt på gammel ordning med fem forskoletrinn og fire middelskoletrinn. Da middelskolen i Samfunnsbygningen startet i 1921, ble skolen i Vilbergveien nedlagt.

Skolen i Samfunnsbygningen fulgte ny ordning med syv trinn folkeskole og tre trinn middelskole. Elevene fra Vilbergveien forskole gikk et år ekstra på Samfunnsbygningen og leste 6. og 7. klasses pensum på det ene året. De eldste Vilberg-elevene tok middelskoleeksamen som privatister i Ås hvor de fortsatt hadde gammel ordning.

Se mer: Kalender 1987.

I 1976 hadde skolen 23 lærere og 380 elever. Erik Kinneberg-Bråten var rektor og Per Krosshavn undervisningsinspektør.

Snekkerskolen på Kråkstad
Arbeidsskole 
Snekkerskolen på Bjerke skole, bygd i 1931, ble en forløper til Kråkstad arbeidsskole. Bjerke skole hadde vinterkurs i snekkerlære som varte i seks måneder med mulighet for et påbygningsår. Den nye arbeidsskolen i Kråkstad ble bygd i 1935 og den ble også kalt Snekkerskolen. Ski bibliotek lokalhistorisk avdeling skrev på Gyldne sider, under Månedens bilde, en fin artikkel om grunnlaget for arbeidsskolen (1. november 2016). Se www.skibibliotek.no/bilde/snekkerskolen/.

Snekkerskole 
Østlandets Blad annonserte i 1946 at fra 15. oktober skulle Kråkstad snekkerskole og Kråkstad husstellskole starte opp et yrkesbetont tilbud for gutter og jenter (med mulighet for utenbygdsboende dersom plass). Snekkerkurset holdt til i 1. etasje, med Arne Lund som leder, tidligere bestyrer av arbeidsskolen. Husstellkurset holdt til i 2. etasje, med Ingebjørg (Fia) Andersen fra Oslo som lærer. Begge kursene holdt høy kvalitet. Guttene fikk lage flotte stuemøblement, forteller Johan Frogner. Jentene lærte allsidig husstell, alt fra å håndtere slaktekjøtt til å stå for komplett tilberedning og servering for store selskaper!

Framhaldsskole 
Arbeidsskolen i Kråkstad blir obligatorisk framhaldsskole, sto det å lese 10.3.1948 i ØB. Det var stor debatt i kommunestyret om denne frivillige nyordningen med både allmenn- og yrkesfag etter endt folkeskole. Kommunen hadde god erfaring med snekkerskolen, men startet likevel opp med framhaldsskole med teori i folkeskolens lokaler og snekkerlære og husstell på snekkerskolen. Ved grunnskoleloven av 1969 gikk både framhaldsskolen og realskolen inn i grunnskolen som i dag utgjør 10-årig obligatorisk skole for barn og ungdom i alderen 6–16 år. Barnehage I 1979 ble snekkerskolen og uteområdet satt i stand til å kunne disponeres av Kråkstad barnehage. Dette fungerte fint i 37 år inntil Kråkstad barnehage i 2016 ble kraftig utvidet med flere avdelinger i nytt og moderne barnehagebygg, tett inntil det gamle utearealet rett bak Samfunnshuset. Den gamle snekkerskolen ble deretter lite brukt, men kommunen tok grep og bestemte at bygningen skulle restaureres både innvendig og utvendig.

Vevstue 
Bygdekvinnelaget i Kråkstad tok initiativ til å starte vevstue på Bjerke skole i 1983. Vevstua fikk navnet Spindelveven. Da Ski kommune skulle starte Naturbarnehage på Bjerke skole, fikk vevstua tilbud om kjellerlokalene til Kråkstad barnehage. Sommeren 2005 satte Spindelvevens medlemmer i gang dugnad med oppussing og maling – og flytting av 15 vever. I september var klubben i gang igjen! Det har blitt vevd løpere, duker, pledd og skjerf m.m. – alt til eget bruk eller gaver. I 2023 kan Spindelveven feire 40 aktive år!

Ski kunstforening Kunstforeningen har i over 50 år hatt særdeles fine utstillingslokaler i Rådhusets foajé. Etter kommunesammenslåing/rehabilitering av Ski Rådhus i 2019 sto Kunstforeningen brått uten lokaler, men i respekt for det lange leieforholdet, fikk foreningen v/Ellen-Ane Aspestrand tilbud om å disponere lokalene i 1. og 2. etasje i den gamle snekkerskolen. Kunstforeningen har siden innvielsen 21.11.2021 hatt flere flotte utstillinger i Det gule huset i Kråkstad. Foto: Lise Lorentzen.

Se mer i kalender 2023.

Verkstedveien skole
Ny skole

Vevelstadåsen skole
Skolen startet opp høsten 1975 med 5 klasser. Neste høst var det 11 lærere og 200 elever fordelt på 10 klasser, og med Ingrid Eide som rektor. Skolebygningen har en fleksibel planløsning som innbyr til åpen pedagogikk og varierte gruppestørrelser. I underetasjen ligger gym.avdelingen, musikkrom, formingsrom og helseavdeling.

Se mer: ØB 22.05.1999 (25 år siden).

Vevelstad ungdomsskole
Skolen ligger i nær tilknytning til boligområdet på Vevelstadåsen, og ble satt opp i 1973. Skolen hadde i 1976 nær 35 lærere og ca 400 elever. Jon Henden var rektor og Sven Karlsen undervisningsinspektør.

De tre første årene tok skolen også elever fra Finstad i tillegg til elevene fra Langhus og Siggerud.

Etter noen år ble den ungdomsskole bare for Langhus-området. Vevelstad ungdomsskole er bygget med sikte på at den samtidig skal fylle en rekke samfunnshusfunksjoner, med folkebibliotek, svømmehall, en stor kantine, et auditorium for foredrag, møter osv.

Undervisningsarealene har en planløsning som gir mulighet for å veksle mellom klasseromsundervisning og undervisning i åpne arealer. Vevelstad ungdomsskole stod ferdig til skoleåret 1977/78. 13 klasser flyttet inn og Ski ungdomsskole ble betydelig avlastet.