Karl Albert Midtsjø fra Ski 
Midtsjøgutten Karl Albert Midtsjø overlevde Titanic mirakuløst. Nå mer enn 100 år etter forliset bekrefter han at mannskapet skjøt passasjerer under dramaet i 1912.
 
Om offiserer på Titanic skjøt passasjerer eller ikke under evakueringen av kjempeskipet aprilnatta 1912, har vært en av de største mytene rundt dramaet om verdens mest kjente skipsforlis. Da Hollywood-regissør James Cameron lagde filmen ”Titanic” i 1998, lot han skuespilleren som spilte førstestyrmann William Murdoch skyte en mann med pistol, for at resten av passasjerene ikke skulle storme den siste livbåten. Scenen fikk Cameron knallhard kritikk for. William Murdoch overlevde ikke forliset, og har siden vært helt i sin hjemby Dalbeattie. Kritikerne hevdet at det ikke fantes bevis på at Murdoch eller andre av mannskapet skjøt. Og James Cameron måtte til slutt beklage - og medgi at det ikke fantes nok dokumentasjon til å påstå at Murdoch skjøt.
 
Karl endrer historien
Men i et brev den da 21 år gamle Titanic-passasjeren Karl Albert Midtsjø skrev fra St. Vincentssykehuset i New York bare få dager etter forliset, står det følgende: ”Og noen ble skutt da de forsøkte å komme seg oppi livbåten”.

Brevet ble sendt til Karl Alberts bror i april 1912, og har siden vært i familien Midtsjøs eie. Brevet er blitt forelagt James Cameron, som umiddelbart bestemte seg for å vie brevet flere minutter i en TV-dokumentar om innspillingen av Titanic. Karl Albert Midtsjøs brev fremstår i dag som eneste bevis på at offiserer virkelig skjøt på passasjerer under katastrofetimene på Titanic.
 
Fattig gårdsgutt
Karl Albert var fra Midtsjø gård like ved Midtsjøvannet. Han vokste opp i en typisk bondefamilie i datidens samfunn. Med 10 søsken levde familien under trange kår, og Amerika ble ofte samtaleevne. Den 30. mars 1912 hadde Karl Albert samlet nok penger til å dra til Kristiania for å kjøpe amerikabillett. Billetten kostet 238 kroner fra Kristiania til Chicago. Bare tilfeldigheter gjorde at båten han skulle ta fra Southampton i England ble selveste RMS Titanic. Selve overfarten med Titanic, på tredjeklasse, kostet kr. 86,80. Under overfarten ble han god venn med 62 år gamle Johannes Nysveen fra Øyer. Den eldre mannen hadde vært hjemme i Norge og besøkt familie og var på vei tilbake til North Dakota.
 
Traff isfjell
Karl og Johannes merket sannsynligvis den svake dirringen i superskipet da isfjellet rev opp 300 fot av skroget klokken 23.40 14. april. Men man vet ikke om Karl og Johannes var blant tredjeklassepassasjerene som ble forsøkt sperret inne i skipet da alvoret gikk opp for mannskapet. Men begge var uansett på båtdekket en times tid før skipet sank. Per Kristian Sebak, som har skrevet ”Titanic, 31 norske skjebner”, har funnet ut at Karl og Johannes kom opp i området rundt livbåt nummer 15. Mens livbåten hang jevnsides med promenadedekket, ble kvinner og barn lastet ombord, de fleste tredjeklassepassasjer. Offiseren som hadde ansvaret for livbåt nummer 15, lykkes med å fylle båten med så godt som alle tilstedeværende kvinner og barn. Det var da det begynte. Flere passasjerer prøvde å storme livbåten. Båten var nemlig den siste på styrbord side, og mange skjønte at dette var siste sjanse. Det var da offiseren eller noen av mannskapet begynte å skyte mot passasjerene, ifølge brevet til Karl Albert Midtsjø. Og offiseren som låret livbåt nummer 15, var førstestyrmann William Murdoch. Murdoch skal så ha rettet pistolen mot egen tinning, og tatt sitt eget liv.
 
Ble roer
Det var Murdoch som reddet Karl Alberts liv. Etter at det korte opprøret var tvunget til ro spurte Murdoch om noen kunne ro båten. Da trådte Karl Albert frem. Han fortalte kort om sin bakgrunn, og Murdoch ga han oppdraget i å ro livbåten unna Titanic. Bondegutten fra Midtsjø ble derfor en av de aller siste passasjerene som entret noen livbåt på Titanic. Han var også en av svært få mannlige passasjerer fra tredje klasse som overlevde. Den eldre vennen Johannes skjønte at sannsynligheten for å komme med livet i behold fra skipet var meget begrenset, så han gav sin frakk og verdifulle ur til Karl. Så ble livbåt nr. 15 låret. Klokken var ca. 01.35. Den ble fylt med 65-70 personer, kapasiteten var 65 personer. Titanic knekker i to og går under bare 45 minutter senere.
 
Fryktelig syn
I brevet forteller Karl Albert at det var et forferdelige syn å se gigantskipet Titanic dukke under. Hundrevis falt i en iskald drukningsdød. Han var også
pessimistisk til sin egen overlevelse. ”Vi laa i redningsbaadene og tænkte nu er det demmes tur snart er det vaares.”, skrev Karl Albert. Men Karl Albert rodde alle i trygghet, og alle i båt nummer 15 ble berget av skipet Carpathia noen timer senere, og seilt til New York. Der ble Karl lagt inn på St.Vincents-hospital for undersøkelse. Det er trolig her han skrev det viktige brevet til sin bror. Karl Albert nevner ikke navn på hvem som skjøt, trolig fordi han ikke vet det, men offiseren med ansvar for livbåt nummer 15 er i ettertid blitt utpekt som William Murdoch. Karl skriver: Midtsjøgutten Karl Albert Midtsjø overlevde Titanic mirakuløst. Nå 93 år etter forliset bekrefter han at mannskapet skjøt passasjerer under dramaet i 1912. Bildet viser Karl Albert Midtsjø (1890-1939) fra Midtsjø gård ved Midtsjøvannet.

  ”Jeg kan ikke sige jeg var det mindste ræd og dog  var det ikke ræddet mer vel en 100 stykker 3die  klasse passaserer, 210 av mandskapet og resten  første og anden klasses”, og avslutter avsnittet noe  lakonisk: ”Men det gik ogsaa nogen millionærer i  vasken”. 

Til Chicago 
Den 23. april 1912 ble listene over døde og overlevende trykket i norske aviser. Foreldrene til Karl Albert, Johannes og Dorette Midtsjø (stemor), var svært engstelig etter nyheten om Titancis forlis. Johannes valgte derfor å reise til Kristiania for å hente flere opplysninger om sønnen. Da fant han en plakat med navnene på de norske overlevende. Karls navn sto på plakaten.  Etter noen dager i New York, reiste Karl med toget vestover til Chicago. Fredag 26. april kom han frem, men fikk knapt pusterom før byens største norsk-amerikanske avis, Skandinavian, intervjuet han om opplevelsene på Titanic.  Beretningen sto på trykk 26. april.  Et par måneder senere dro Karl til Cummingen i North Dakota for å besøke Johannes Nysveens etterlatte. Det ble et vemodig besøk. Han ga familien Johannes frakk og ur og bodde hos dem noen uker. Under besøket fortalte han om Johannes siste levetid, noe etterkommerne skal ha satt stor pris på. 

Døde tidlig 
Karl giftet seg ett år senere med Anna Christine Paulson i Detroit. Hun var fra Wittenberg i Wisconsin. Sammen fikk de en sønn i januar 1915, Marvin Gilbert. Familien ble boende i Chicago. Karl jobbet som vaktmester i Evanston, men i juli 1921 flyttet familien til Norge. Men oppholdet ble kortvarig fordi Anna begynte å savne forholdene i USA.  Rundt 1930 jobbet Karl som hagearkitekt i USA, og dette holdt han på med frem til 1937 da helsen sviktet. Han døde i 1939, i en alder av bare 48 år. Anna døde i 1959. Begge er begravet fra en kirkegård i Chicago.  Les mer i boken, “TITANIC 31 norske skjebner” av Per Kristian Sebak. Bildet viser tapet som Karl Albert oppga etter forliset.

Foreviget i Russland
Det var delvis ved hjelp av russisk teknologi at Titanic ble funnet i 1986, og at James Cameron kunne ta live-bilder av Titanic i filmen i 1998.  Undervannsteknologien MIR 2 ble brukt i begge tilfellene.  Brevet fra Karl er beskrevet i flere bøker rundt om i verden, men nå har også marinemuseet i den russiske enklaven Kaliningrad fått en kopi av Karls vitnemål.  Representanter fra Karls familie overrakte museet en plakat med kopi av brevet i slutten av august 2004. Ifølge regissør James Cameron har Kaliningrad Oceanmuseum verdens største samling av bøker og dokumenter i forbindelse med Titanic.  Follo Avis har laget 1000 posters av dette bildet i 50 x 70 cm størrelse, og vil dele det ut til interesserte under lanseringen av første nummer under ulike tilstelninger. 

Murdoch reddet trolig liv
Uansett om det var William Murdoch eller noen andre av mannskapet som skjøt passasjerer på Titanic, reddet handlingen trolig flere liv. Livbåten passasjerene forsøkte å storme, ville ha sunket eller veltet av tyngden, og enda flere ville ha omkommet.

Av Odd Helge Brugrand

Se også artikkel i Follominne 2012, En onkel i Amerika av Jonny Bunæs.
Follominne 1992 Titanic’s forlis og Ski-gutten Karl Midtsjø som kom fra det med livet av Johannes Thorvaldsen.