Tilbake bosetting

Oppdagelsen
Sporene etter de første steinalderfangstfolk som kom til Akershus etter siste istid ble funnet i en åker på Ski i 1928. I skogen lengst nord i kommunen ligger Nordre Stunner, og her plukket gårdbruker Johannes Mikkelsen en handfull flintbiter imellom høstens poteter. Han var en belest mann med interesse for historie, han forsto at den grå flinten var spor etter mennesker og ikke tilfeldige steiner, og han undret seg kanskje over hvorfor steinalderfolk dro langt inn i skogen. Interessert i å få vite hva fagfolk mente, tok han seg tid til å reise inn til Oslo hvor han oppsøkte Universitetets Oldsaksamling vinteren 1929.

På Oldsaksamlingen satt Anders Nummedal - og der traff han rette person! Nummedal er "Fosna-kulturens " far. Det var han som fant de eldste steinalderboplassene på Mørekysten, og som ga pionerbosetningen navnet "Fosna-kulturen" etter et stedsnavn på Møre. "Som en jakthund på sporet var han på ferde støtt, og det grodde steinalder hvor han for" (Gjessing 1944, s. 61).


I 1923 hadde han publisert disse funnene og presentert sine oppsiktsvekkende arkeologiske og geologiske argumenter for at boplassene måtte skrive seg fra tiden rett etter siste istid. En så gammel bosetning i Norge var allerede i 1904 hevdet av Andr. M. Hansen i boken "Landnåm i Norge", men hans teori hadde ikke vunnet gjenklang i det vitenskapelige miljø. Først med Nummedals funn fra Møre-kysten forelå et materiale som kunne overbevise, men det var fortsatt en dristig påstand.

Lenge hadde "Nøstvet"-funnene figurert som de eldste funn fra Østlandet. Da Mikkelsen kom med sine 8 flintbiter fra Stunner, hadde Nummedal nettopp skrevet kapitlet om forhistorien i bygdeboken for Ski og Kråkstad. Der presenterer han naturlig nok "Nøstvet-kulturen" som den eldste. Med sin sikre intuisjon gjenkjente Nummedal Stunner-funnets "Fosna-preg" og allerede i mai besøkte han Mikkelsen, og sammen plukket de flint i potetåkeren. Flintformene og boplassens beliggenhet i landskapet overbeviste Nummedal om at dette var den første «Fosna-boplass» i Øst-Norge.

"Det var undersøkelsene i marka - disse oppdagelser som har vært drevet av en rent eventyrlig intuisjon - som har gjort Nummedals navn kjent langt utafor Norges grenser. Han hadde en helt eventyrlig sporsans. På grunn av denne sin merkelig intuitive evne til å se hvor steinalderfolket ville ha slått seg ned, ble han snart den sagnfigur han sjøl så ut som. For han så grangivelig ut som om han bare var rundt og fant igjen buplasser han sjøl i et tidligere tilvære hadde brukt." Slik har arkeologen Gutorm Gjessing beskrevet Nummedals spesielle talenter (1944 s. 62). Bildet viser Stunner-boplassen som ligger i åkeren vedfjellknatten i bakgrunnen. Foto: Lii Gustafson

Da Nummedal sto i åkeren på Stunner, kunne han gjenkjenne et landskap han hadde sett før, han så at her ville ingen steinalderjeger slått seg ned uten havet i nærheten. Ved å heve havnivået ca. 160 m ville boplassen ligge på en stor øy. i en godt beskyttet vik. Med sine geologiske kunnskaper kunne han knytte boplassen til den eldste bosetningen i Norge - fra tiden rett etter siste istid. Dette var altså en boplass som lå 100 m høyere enn Nøstvet-boplassen, og var flere tusen år eldre. Historien måtte skrives om, og det hastet! I siste liten skrev han et tilleggskapitel som ble trykket bakerst i bygdeboken hvor Stunner-funnene ble presentert som "Fosna-boplass" (1929 a). Seinere på høsten holdt han foredrag i Norsk Geologisk Selskap hvor han omtaler Stunner-boplassen som et funn av stor vitenskapelig betydning (1929 b).



Bildet viser "Stunner-øya" med steinalderhoplassen og 160 m koten markert. Boplassen ligger 165 m 0.h., men havet har neppe stått høyere enn 160-162 m da steinalderfangstfolkene holdt til her. Etter ca. 50 år var havnivået 155 m og sundet stengt. Havnivået ved 150 m er markert, boplassen lå nå langt inne på land, og fangstfolkene hadde for lengstfunnet andre havner.

I skyggen av Høgnipen
Funnene fra Stunner inspirerte Nummedal til å lete etter flere "Fosna-boplasser" på Østlandet. Men det ble de arktiske strøk som tok alt hans engasjement i årene fremover. Allerede i 1925 var han første gang i Finnmark, og kom hjem med sekken full av steinalder - det var "Komsa-kulturen" som ble hans store oppgave. Hver eneste sommer til 1936 tilbrakte han i Finnmark på jakt etter den eldste bosetningen i nord, som var like gammel som den i sør. Han fortsatte sine undersøkelser i Finnmark, nå av yngre boplasser, til han døde i 1944.

Nummedals engasjement i de arktiske steinalderkulturer er nok en av årsakene til at Stunner-boplassen og den videre utforskning av "Fosna-bosetningen" i Øst-Norge ble liggende i dvale. Og da arkeologen Erling Johansen i 1960- årene foretok utgravning av boplassene på Høgnipen i Østfold, ble disse representanter for "Fosna-kulturen" i Øst-Norge (Johansen 1964). Boplassene lå langt inne i skogen, og var urørte da arkeologene stakk spaden i torva. De fikk mye publisitet av en eminent formidler, og har siden figurert i historiebøkene som spor etter den eldste bosetning i Øst-Norge, mens Stunner-boplassen gikk i glemmeboken. Selv om boplassen er presentert i den nye bygdeboken for Ski og Kråkstad (Schou 1990, s. 11-19), opptrer fortsatt de tallrike "Nøstvet-funnene" som de eldste i Akershus i de fleste sammenhenger. Bildet viser en forenklet tegning av flekkeproduksjon som var typisk for "Fosna-folkene ". Flekker er langsmale stykker som ble bearbeidet til pile spisser, kniver, skrapere og andre redskaper. Kjernen som blir liggende igjen, har arr etter de siste flekkene som er slått.

Det er takket være det lokale initiativ og engasjement fra Ski historielag at Stunner-funnet igjen er kommet fram i lyset og fått sin rettmessige plass i vårt landskaps historie. Boplassen ble valgt til årets kulturminne i 1997 som tilhørende den eldste kystkultur - noen av funnene er til beskuelse i en utstilling i Ski Rådhus - og boplassen vil snart bli presentert i en artikkelsamling på engelsk.

Hadde Nummedal rett?
Hva sier forskningen i dag - med nye metoder og nye funn og nye spørsmål og svar?

Bodde "Stunner-folkene" ved kysten? Eller er dette en innlandsboplass? Steinalderfangstfolk vandret over store områder, og de har slett ikke bare bodd i vannkanten.