Ved alle punktene er det satt opp tavler med detaljert beskrivelse.
Stien er 5 km. lang og ligger i vakkert og lett turterreng. I tillegg til postene som er vist på kartet, vil du også finne poster med plakater fra Det Norske Skogselskap. Disse har informasjon om dyreliv, vegetasjon og skogskjøtsel.
HEBEKKSKOGEN BARNEHAGE eller DAGBO
Stien begynner ved disse stedene.
KRINGSJÅ.
Før 1920 het stedet Bollerud og var husmannsplass til begynnelsen av 1900.Bebodd til ca.1950.
HEBEKKMÅSAN.
Opprinnelig et tjern som tørket inn og ble til torvmyr.
RADIOSTASJONEN.
Egentlig Ski Mottaker- og Målestasjon, i Ski siden1939.
ISRANDAVSETNING.
Morenerygg dannet under siste istid for ca.10 000 år siden.
BRAKKER.
Rester av fundamentene etter brakkene til tyske soldater som holdt vakt ved radiostasjonen.
HAUGLANDSTUEN.
Husmannsplass under Haugland til begynnelsen av 1900. Bebodd til ca.1935.
FLYTTBLOKKER.
To store steiner sør for stien.
En flyttblokk er en stein som er blitt flyttet kortere eller lengre strekninger av bre-isen under siste istid. Identifisering viser at vi har flyttblokker fra Brøttum ved Lillehammer, Moelv og fra den vestlige Lillomarka. Tegner vi en linje i kartet fra Brøttum til Ski, vil den ha en sørøstlig retning. Under siste istid beveget isbreen seg fram i samme retning. Flyttblokker som fulgte med ble «parkert» da isen smeltet. De flyttblokkene som vises her, stammer fra bergarter langs denne ruten.
STEINGJERDE.
Rester av steingjerdet rundt Hauglandsbråtan.
HAUGLANDSBRÅTAN.
Husmannsplass under Haugland til begynnelsen av 1900. Bebodd til ca 1952.
GRAVHAUG.
Gravhaug fra jernalderen med potetkjeller.
STEINPARK.
Interessante steiner (flyttblokker). Informasjon om geologi.
Bergarter er bygd opp av ett eller flere mineraler. Det er registrert flere tusen forskjellige mineraler, men bare 20-25 av disse er vanlige i en bergart. De vanligste mineralene er kvarts, feltspat og glimmer. Feltspat utgjør omkring 60% av den faste jordskorpa. I bergarter ser vi mineralet oftest som lyse rødlige eller hvite korn. Feltspat brukes til porselen, glass smykkesten og kunstige tenner. Kvarts utgjør omkring 12% av den faste jordskorpa og kan ha forskjellige farger, men er som oftest glassaktig til helt hvit. Kvarts brukes i glass, solceller, linser, sandpapir, sement, plast, asfalt. Blant utallige smykkestensvarianter kan nevnes ametyst, bergkrystall, agat, kalsedon, jaspis. Det tredje mineralet er glimmer. Lys glimmer («kråkesølv») er muskovitt, mørk glimmer («kråkegull»)er biotitt, og disse er er plantenes viktigste kaliumkilde. Glimmer kan benyttes til isolasjonsmateriale.
ASKEDALEN.
Ruin etter potetkjeller, brønn under Haugland. Trolig fraflyttet i 1880-årene.
TROLLPORTEN.
Mørk amfibolittgang med granater i den lysere bergarten gneis.
Tyder du de magiske runer i «porten» har du trylleordet som gir deg adgang til trollets skattkammer!
Det vi ser er en bred, mørk amfibolittgang hvor «porten» formelig er felt inn i den lysere bergarten gneis. Opprinnelig sprakk gneisen opp i flere ganger hvor lava (magma) strømmet opp. Lavaen størknet til gangbergarten diabas. Senere jordskorpe bevegelser omvandlet diabas til amfibolitt. Amfibolitt er nest etter gneis den mest utbredte bergarten i det sørnorske grunnfjellsområdet.
Stien passerer flere amfibolittganger. I noen av disse vil en se små, rødbrune klumper. Dette er mineralet almandin som tilhører granatgruppen og som ofte er assosiert med amfibolitt. Almandin er bygget opp av grunnstoffene jern (Fe), aluminium (Al) og silisiumoksyd (SiO2)
MARIN STRANDAVSETNING.
Strandlinje for ca.9 300 år siden, tilsvarer høydekurven for 155 m.o.h.
HOLTET.
Ruin etter husmannsplass under Haugland. Trolig fraflyttet i 1880-årene.
GRENSEKLOPPEN.
Stibro på grensen mellom Ski og Ås.
KONGEVEIEN.
Hovedvei før Mosseveien ble bygget i 1860-årene.
FIRSPRANGSLETTA. 
Etter sigende skal kuskene ha fått større fart på hestene her når de nærmet seg mat og hvile på Skyssjordet i Nordby.
Firsprangsletta er navnet på dette veistykket. Etter å ha tilbakelagt de lange og bratte bakkene opp hit, fikk kusken gjerne større fart på hest og karjol. Nå var det ikke lenge til skyssjordet i Nordby hvor mat og hvile ventet.
Bøndene hadde fra gammelt av plikt til å skaffe fri skyss til kongen, hans menn og bispen. Senere ble ordningen utvidet til også å omfatte andre stender. Skyssplikten ble etter hvert en tung belastning for bøndene, ikke minst pga mye misbruk. Særlig adelen var store misbrukere. Dette førte til at de på midten av 1600-tallet mistet retten til fri skyss.
I begynnelsen av 1800-tallet ble skysstellet omorganisert, og skyssplikten kunne oppheves til fordel for skysstasjoner.
SVARTEBEKKEN.
En postbonde skal være blitt drept her for mange år siden.
BUA/ BRAANEN 
Spor etter husmannsplass under Tallaksrud. Husmannsplass til ca. 1900, bebodd til 1955.
Folketellingen av 1801 oppgir at det den gang var to husmannsplasser under Tallaksrud, den ene med jord og den andre uten. Vi antar at dette var plassen uten jord. Hvor lenge det har bodd husmenn, her vet vi ikke. I 1865 bodde en skomaker og hans familie her. Ti år senere hadde en urmaker med familie flyttet inn. Plassen har sannsynligvis vært bebodd noenlunde uavbrutt fram til 1955 da de siste leieboerne flyttet ut.
På 1900-tallet har plassen vært kalt Bua, men kart fra 1884 viser at navnet den gang var Braanen. Barna brukte en time på den lange skoleveien til Kontra skole ved Ski gamle kirke. Når det var mye snø kunne det være vanskelig å ta seg fram.
Fotografiet er tatt i 1960 og viser den vanlige skjebnen til fraflyttede plasser.
BOLLERUDÅSEN.
182 m.o.h. Høydebasseng for Ski og Ås.
I 1555 var Per Tallaksrud på gården Tallaksrud bonde-lensmann i østre Follo Skipsreite. Området strakk seg fra Bunnefjorden til Årungen og østover til Østensjøvannet og Grytelandsbekken. Bøndene i Nordby måtte da gå over denne åsen for å komme til lensmannsgården. Dette er trolig grunnen til navnet Lensmandaasen, som er vist på kart så sent som i 1887. Gamle folk kan fortelle at veien forbi Bua (forrige post) helt opp til vår tid ble kalt Lensmannsveien.
Når og hvorfor navnet ble forandret til Bollerudåsen vet vi ikke.
Her ligger tre store høydebasseng. To tilhører Ski. Det tredje, som ligger på den andre siden av kommunegrensen, tilhører Ås. Bassengene ble bygd da Ski og Ås i sin tid fikk vann fra Gjersjøen via helrensestasjonen på Stangåsen. Nå får Ski vann fra Oslo. Det leveres via et høydebasseng på Bøleråsen i Langhus. Bassengene her er fortsatt i bruk.
BLÅVEISBEKKEN. 
Her er vi ved kildene til Blåveisbekken.
Det vokser blåveis flere steder langs bekken. Kalkholdig jord er en forutsetning for at den skal trives. Leira her er gammel havbunn fra istiden, og det kan være skjulte skjell-banker som er kalkkilden.
Sør- og østover går bekken i rør gjennom tettbebyggelsen og kommer fram igjen nedenfor Hebekk skole.
HEBEKKHYTTA.
Her lå Hebekkhytta som var husmannsplass under Hebekk.
ALFRED GUSTAFSON (1908-1993). Utførte betydelig arbeid for Ski Historielag og for bygdas lokalhistorie. Æresmedlem av laget siden 1988. Fikk Skis kulturpris i 1989.