Tilbake til gårder

Fra Ski og Kråkstad Bygdehistorie Gårdshistorien

Utarbeidet av Arne Fjeld og stilt til disposisjon for Bygdebokkomiteen.

Den første Bølergården i Ski lå med sin bebyggelse med stor sannsynlighet der en i dag har Mellom-Bøhler. Kulturjorda i haven og delvis mellom bygningene bærer preg av meget lang tids bruk. Dette sammen med topografien og det forhold at Søndre 

Bøhler, der gården i dag ligger, ikke var med på et militærkart fra 1800, gjør at en må ha lov til å dra denne slutningen.

På samme kart er bare Mellom-Bøhler og Nordre Bøhler inntegnet som gårder, men begge bare under navnet Bøler. I bygdeboka for Kråkstad bind 1 side 127 står med lensregnskapene som kilde om et gavebrev fra Bøler datert 1426 og om et skjøte i Søndre Bøler datert 1435. Av dette kan en da se at den første av Bølergårdene var dyrket og bebodd før 1426 og at den så tidlig som i 1435 var delt i et søndre og nordre bruk. Atskilte eiendommer ble det imidlertid ikke før i 1770, over 300 år senere.

Navnet Bøler — Bøhler har, i flg. Rygh, utviklet seg fra Bælir — flertallsformen av bæli som betyr bosted. Dette er trolig bare en halv sannhet da boligen i denne sammenheng må sees koblet sammen med dyrket jord og et spesielt eiendomsforhold. Sml. ordet hovedbøl som betyr hovedeiendom eller hovedbruk.

I bygdeboka bind 2 side 252 står at Nils Michelsen Brochmann, Vevelstad, selger gården i 1770 til Halvor Svendsen fra Hauger i Ski for 1990 rdl. (riksdaler). Sistnevnte deler eiendommen samme år i 3 deler.

Nordre Bøler selger han til sin sønn Ole Halvorsen for 885 rdl. Ole var gift med Kari Christensdtr., Langhus. Søndre Bøler selger han til Halvor Carlsen for samme sum, 885 rdl. Halvor var gift med Berte Christensdtr. som var søster til overnevnte Kari. Eierne på de to gårdene, som trolig var tilnærmet like store, var således søstrer og svogere.

All eiendom under Bøler som lå nord for Slorabekken, ble som del tre solgt tilbake til Nils Michelsen Brochmann for 595 rdl. Grensen for denne delen nordover vites ikke, men den har antagelig fulgt Svartebekken, gått over Droplemyra og opp til eller bak Bøhlerkollen (merk navnet) for så å fortsette vest for Jonsrudmyra fram til hovedbekken, som da i retning øst — vest var grensen i syd.

Deler av Bråten (Vevelstadbråten), hele Jonsrud og en stor del av Vevelstad-skogen hørte således til Bøler fram til delingen i 1770. Bråten er en nyere eiendom. Denne omfatter foruten deler av Bøler, arealene vest for Svartebekken, også husmannsplassen Ødegården som for lengst er nedlagt og uten hus — og jordet Ruudsslora. Dette er eiendom som ligger øst for bekken og som i sin tid har ligget til gården Ruud.

Forannevnte Halvor Svendsen f. 1723, eide ved kjøpet av Bøler i 1770 også halvdelen av Hauger og samme år kjøpte han også den andre halvparten av gården. Han avhendet således ikke noe eiendom, men kjøpte tvert i mot mer land og la inntil sin gård Hauger og ble selv fortsatt boende der. I denne situasjon er det vel riktig å anta at Halvor ikke hadde midler nok til å sikre den forholdsvis store eiendommen Bøler udelt. En må kunne tro at faren til de to søstrene, Christen Engelbretsen, Langhus, støttet kjøpet og at selgeren allerede ved salget sikret seg "alt på nordre side av elven beliggende" tillagt Vevelstad.

Før delingen må en tro at Bøler har hatt en størrelse på 2500 - 3000 mål. Eiendommen omfattet brukene: Søndre Bøler, Nordre Bøler, Brantenborg, Sprettop, Jonsrud og Bølerenga. I tillegg kom så en stor del av Vevelstad skog.

I bind 2 side 251 i bygdeboka kan en lese at det har vært en vannsag på Bøler. Her står det at Hans Svendsen lot føre tingsvitne på at det hadde vært drevet bygdesag på gården i lange tider. En bør her merke seg at saga etter kongelig forordning ble nedlagt i 1688 - etter lang tids bruk. Den var med andre ord bygd og satt i drift for godt over 300 år siden.

Denne saga må ha ligget på Sprettop — i bekkestryket rett mot Brantenborg. Ingen annen bekk på eiendommen hadde vannføring og fall nok til å drive ei sag. Dette bekreftes også av at rundt 1920 kjørte 2 av sønnene på Sprettop langt, teljet furutømmer opp av myra med en blakk hest. Det ble fjernet fordi det hindret pløying av jordet inntil bekken. Bearbeidingen av stokkene sammen med murrester som lå i og ved bekken levnet den gang ikke tvil om at det hadde ligget ei sag der. På stedet er det nå villatomter på hver side av bekken, og fossen er ryddet slik at det ikke er synlig spor tilbake.

Nordre Bøhler
Gnr. 108 - bnr. 1, 2, 3 og 4. Postadr. Bøhler, 1400 Ski lp.

Som før nevnt, kjøpte Ole Halvorsen denne delen i 1770 og fra da av har dette vært en selvstendig gård — i samme families eie. Halvorsen eide eiendommen til han døde i 1787. I de følgende fem år fram til 1792 sitter enken som eier, men overlater den da til sønnen Ole.
 
I dette tidsrom, nærmere bestemt i 1789, kjøper Rasmus Holmsen, Vevelstad, i flg. bygdeboka "en del av Bøhler-skogen". Alt nord for "elven" hadde tidligere blitt fraskilt og tillagt denne eiendom og det må derfor denne gang dreie seg om arealer syd for Slorabekken. Holmsen var svært aktiv i de 25 årene han eide Vevelstad og det går klart fram at han var meget interessert i kjøp av skog, sager og fallrettigheter. Den delen av Bøler som han nå tilegnet seg, er sannsynligvis Sprettop med skog og fossestryk. Det er også grunn til å anta at det med i handelen fulgte den inntilliggende skogteig som i dag tilhører eiendommen Bråten.

Det er på det rene at naturgrunnlaget på Bøler ga et heller magert utkomme. Geologiske forhold med et delvis skarpt og grunt jordsmonn og delvis med dypere lag, men med ujamn undergrunn og mye vannsig gjorde deler av den dyrkede jorda tørkesvake og utvidelsesmulighetene vanskelige før teglrørene kom rundt 50 år senere. Salget i 1789 må sees på bakgrunn av dette. Det var neppe særlig økonomiske forhold på gården og det at husbonden manglet gjorde, naturlig nok, forholdene enda vanskeligere.

Ole Olsen sen. hadde ikke særlig hell med eiendommen, men han fikk se sine tre barn vel gifte og godt etablerte. Det er mulig at det her i et langsiktig og taktisk opplegg gikk med midler som gården ikke maktet å skaffe tilveie, men det mest sannsynlige er at eiendommen ikke ga det nødvendige utkomme for en familie. En kan sammenholde Svend Sivertsens ublide skjebne i 1742. Det kan også bekreftes at det innen nåværende familie så sent som rundt 1950 ble hevdet at "en ikke kunne greie seg på Bøhler uten saga".

Hvor om alt er, eiendommen led en ublid skjebne i de 35 årene som Olsen sen. satt som eier. Han solgte ifra Bølerenga i 1805, Bøhler-skog i 1810 og Brantenborg i 1816. Med dette ble gårdens areal redusert til kanskje ned mot 200 mål mot anslagsvis 600 — 700 mål etter delingen i 1770. Vi har da frasalget i 1789 imellom. Er dette som foran antydet, kan det dreie seg om snaue 100 mål.

Ole Olsen sen. giftet seg med Ingeborg Marie Christophersdtr. Grønlund i Vestby. De fikk som før nevnt, tre barn. Karen f. 1795 ble gift med Hans Hansen, Ramstad — Christoffer f. 1798 gift med Juliane Marie Johannesdtr. Haugen og Ole f. 1801 gift med datteren på Rud. Ole med sin frue Ingeborg er gjennom sine barns ekteskap opphavet til et meget utstrakt slektskapsforhold mellom familier med tilknytning til gårder i Ski og nordre del av Kråkstad.

Ole Olsen jun. kjøpte gården av sin far i 1827. Han giftet seg i 1830 med Maren Helene Halvorsdtr. Hun var eneste arving til nabogården Rud. Dette giftemålet var redningen for Ole og hans Bøler. Etter at de overtok denne gården i 1852 ble det orden på økonomien. Her kom det en verdifull eiendom givendes og kanskje andre verdier i tillegg. Resultatet lot ikke vente lenge på seg.

Alt i 1856 kjøpte han Mellom-Bøhler med sine trolig rundt 300 mål og la inntil. Fra nå av var dette med hus og noe jord, husmannsplass under Bøler i noen få tiår framover. Så kjøper han halve Bølerenga tilbake i 1869 og til slutt en del av Bøler skog, kanskje rundt 250 mål, tilbake i 1881. Med denne siste handelen fikk gården den størrelse og de grenser den har i dag.

Gården er med sine 770 mål antagelig noe større enn den var etter delingen i 1770 og har et bedre naturgrunnlag og en finere arrondering enn den gang.

Ole og Maren Helene bodde på Bøler til de overtok Rud. Da flyttet de ned og inn i den nye, store hovedbygningen. De hadde to sønner, Johannes født 1831 og Anton født 1835.

Johannes Olsen giftet seg i 1864 med Helene Ottersdtr. Haugen. De bodde på Bøler de første årene og forpaktet eiendommen fram til 1869 da de kjøpte Kværner og flyttet dit. Disse to er besteforeldrene til nåværende mannlige eier av gården.
I 1865, mens de var på Bøler, hadde de Thorine Hansdtr. 27 år, som "tjenestepige" og Guldbrand Olsen 24 og Julius Christiansen 14 som tjenestegutter. På Mellom-Bøler bodde husmannen Nils Samuelsen 41 med sin kone Gunhild Andersdtr. 29 og barnene Anton Sigvard 8, A, Julie 4 og Peder Marius 1 samt enke og "lægdelem" Berte Nilsdtr. fra Onsøe.

Anton Olsen, Rud, overtok gården etter sin far i 1884, men han ble også eier av Rud og hadde stort sett forpaktere på Bøler. Her nevnes Richard Mellegård rundt 1890. Han drev også landhandel i hovedbygningen — og Johannessen, Frestad. Sønnen Jørgen drev den i noen år rundt 1900 og sist den yngre bror Hans som var forpakter til han kjøpte eiendommen av sin mor i 1909. Anton var da død samme året. Den eldste søsteren, Maren Helene, stelte for sin bror Jørgen og den yngste, Anne Marie, var på Bøler og stelte for broren Hans til han giftet seg i 1906. Etter at den gamle hovedbygningen ble revet i midten av 90-årene, bodde forpakterne i bryggerhuset.

Selv om Anton muligens bare drev eiendommen som forpakter etter sin bror Johannes og senere som eier stort sett har forpaktet den bort, utbedret han i stor grad gården. Først i 90-åra bygde han bryggerhuset og straks etter rev han hovedbygningen, flyttet det gamle stabburet for å gi plass til låven og bygde så denne rundt 1895. Potetkjelleren ble bygd 1907 og tegningene til den nye hovedbygningen var klare da han var i skogen for å ta av tømmer (merke). Han ble syk og måtte gi seg. Dette var i 1909. Fra midten av 1800 og mot århundreskiftet ble det brutt opp mye ny jord og store steinrøyser vitner om dette. Det er også verdt å merke seg at en så det tjenlig å la en del løkker og teiger, kanskje 15-20 mål, gro til med skog først i denne perioden.

Hans Ruud f. 1884 — d. 1975, ble eier av Bøhler i hele 50 år. Han giftet seg med Othilie Simonsen f. 1885 - d. 1965, datter av Elen Julie Ottersdtr. Haugen f. 1850 — d. 1937 og Teodor Simonsen, bror av Hans Tøger Simonsen, Mørk, opprinnelig fra Filtverft i Trømborg, senere skomakermester i Kristiania og eier av Østre Haugen fra 1885 til 1889. Elen Julie var søster til Helene Ottersdtr. gift med Johannes Olsen senere Kværner, men er uteglemt i bygdeboka bind 2 side 261.

Hans og Othilie fikk to døtre — Ella Mathilde f. 1918 gift 1944 med Thorbjørn Kollerøs — og Olaug Helene. Ella og Thorbjørn bosatte seg på Ruud og ble senere eiere av gården.
Klar til tur 1925. Hans og Othilie med døtrene Ella og Olaug i Panhard'n mod. 1922.

Klar til tur 1925. Hans og Othilie med døtrene Ella og Olaug i Panhard'n mod. 1922.

Hans Ruud var, i likhet med sin far, svært interessert i at det grodde etter ham. Han bygde hovedbygningen i laftet rundtømmer og sveitserstil, ferdig til innvielse med festmøte 11-11-1911. Sammen med sin bror Jørgen og bakermester Lindahl kjøpte han i 1917 Gjedsjø skog. Han overtok vannsaga som sto i Sagstubekken og hadde vært brukt siste gang i 1907. Denne ble revet i 1920 og inventaret, den dobbelte sagspindel, selvtrekk, stillmaskin, ruller og brett, ble benyttet i den nye Bøhlersaga som ble bygd samme året. Den elektriske strøm kom i 1918 og dette gjorde det overkommelig igjen å få sag på gården.

Av materialer fra saghuset ble det bygd vedskjul for lagring av ved til salg. Garasje og grisehus ble bygd i 1923 og i 1928 ble fjøset restaurert.

I 1918 ble Brantenborg kjøpt og i 1938 kjøpte han gården Ruud og den medfølgende 3. del av Gjedsjø skog av broren Jørgen.
I sitt arbeide og handtering hadde Ruuden en umåtelig god støtte i sin huslige og stillfarende Othilie.

Fra 1910 var gården med i kontrollforeningen (fjøskontrollen) og dyrehold (ku og gris) og forproduksjonen utgjorde det vesentligste av jordbruksdrifta. I 1911 var selvbinderen i bruk og en Deering (traktor) med jernhjul, ble anskaffet i 1938.
Etter at saga ble bygd og fram til overdragelsen i 1959, ble alt tømmer fra egen skog skåret til planker og solgt som trelast. Noe tømmer ble også kjøpt og en del bønder og villabyggene hadde nytte av saga til leieskur. Mannskapet var forskjellige sagmestere, naboer og egen arbeidsstokk, i alt ca. 10 mann. Det ble antagelig skåret 300-400 M3 i året og skuren foregikk før våronna, i mars - april.

Olaug Helene f. 1922 giftet seg i 1949 med Arne Fjeld f. 1922. Arne er sønn av Karen Helene Kværner f. 1881 — d. 1964 og Hans Larsen, Fjeld, Nesodden f. 1869 - d. 1951 (bygdeboka bind 2 side 277). Hans Larsen var sønn av Lars Eskelund, Rygge.

Olaug og Arne har to barn — Berit Helene f. 1951 og Hans Gunnar f. 1957. Berit gift 1974 med Tor Gustaf Seim f. 1951 og sønn av Solveig og Ole Seim, Drøbak.

Olaug og Arne Fjeld kjøpte gården i 1959, men hadde da forpaktet den de siste 10 årene. I dann tida ble det satset på melkeproduksjonen med mest mulig hjemavlat for. Da eiendommen ble kjøpt, syntes kostnadene for store til fortsatt melkeproduksjon og driften ble i 1960 lagt om til kornproduksjon. Jordveien er ikke den beste til dette med mye skygge og jorder som er noe bratte og til dels tørkesvake, men skogen er meget god med stor produksjon og gode arbeidsmuligheter.

Saga gikk siste gang i lasteskur i 1958 og blir nå bare brukt til å skjære materialer til eget bruk for vedlikehold. Med i gårdhandelen i 1959 fulgte en halvpart i Brantenborg, en halvpart i Bøhler sag og en tredel i Gjedsjø skog.

Nordre Bøhler har i dag 205 mål dyrket jord og 530 mål prod. skog. Gården blir til daglig bare kalt Bøhler — uttalt med tykk ”l”. Hvis en tar med Nordre, er dette ordet oftest uttalt med bare ”no” og så en tykk ”l”. En Ferguson traktor med bensinmotor ble innkjøpt 1952 og en Massey-Ferguson 630 skurtresker i 1960.

På gården finnes en del gammel redskap, blant annet den maltkverna som sees avtegnet i bygdeboka bind 1 side 440 og høysleden på motsatt side. Det kan også nevnes en smidd plog som sikkert er fra før 1850 og en slåmaskin med treramme. Med til denne hørte det også selvavleggerutstyr. Maskinen ble i de siste år før selvbinderen ble tatt i bruk, bare benyttet til skjæring av korn. Den er antagelig kjøpt av Anton Ruud rundt 1890 eller ennå tidligere. I bryggerhuset er det en anvendbar bakerovn.

Mellom-Bøhler
Der er mulig det var til dette stedet det først kom folk som ryddet seg jord og tok bosetting — kanskje for over tusen år siden. Her var det forhøyning i landskapet med opplendt jord, egnet for dyrking (se Bøler). Stedet ble kanskje først kalt Bæli, entallsformen, eller kanskje til og med noe helt annet.

Gården har gjennomgått en meget skiftende historie. Fra muligens å være den opprinnelige hovedbosettingen med forholdsvis store landarealer, til å være bruket Søndre Bøler fra før 1435 og til 1770, da eiendommen ble en selvstendig gård — så gjennom delingen mellom to av barna til Carl Halvorsen og hustru Ingeborg Jacobsdtr. å bli til Mellom-Bøler. Dette foregikk antagelig i 1820-årene en gang. Se bygdeboka bind 2.

Mellom-Bøler har i dag gnr. 108 og bnr. 3, men er ingen selvstendig gård og det er manglende kjennskap til tidligere grenser. Etter sammenslåingen med Nordre Bøler i 1856, var det husmannsplass framover mot århundreskiftet og har senere vært brukt til bosted for gifte arbeidsfolk som gårdskarer, budeier og sveisere fram til 1951. Etter den tid har hovedbygningen for største delen stått tom, da den er blitt uskikket til vinterbruk og ser lite tiltalende ut utvendig.

Hovedbygningen er antagelig rundt 200 år gammel og bygd av laftet tømmer, opprinnelig med to rom og svalegang. Det har fram mot 1920 vært grue og pipe muret av slått "gråstein". Låvebygningen er i reisverk med fotsakser og selve låven, kjøringa, er innkledd med liggende panel til kastelåve for kasting, rensing av korn. Byggetida er antagelig rundt 1860. Begge bygningene vil bli søkt bevart, da stedet og husene har stor gårdshistorisk verdi. På tunet finnes en gravhaug.