Holt bro bygget i tiden april-oktober 1905, og ombygget i 1957. Under arbeidet i 1905 fant man i elvebunnen en steinblokk. Lærer Johannes Frogner betalte 5 kroner for den, og fikk den brakt opp til gamleskolen på Bjerke. Steinen skulle være en minnebauta for selvstendighetsverket 1905. Han fikk liten glede av bautaen. Etter å ha vært i Kristiania 25. oktober for å se kongeinntoget, døde han kort tid etter hjemkomsten. Steinen står nå ved flaggstangen på lekeplassen ved nyskolen.
Kong Haakon besøker Kråkstad
I tiden 23.-28. aug 1937 ble det gjennomført en stor feltøvelse i traktene mellom østre og vestre linje av Østfoldbanen. En rekke høyere offiserer var til stede, og først og fremst daværende kong Haakon og kronprins Olav. Kongen og hans menn hadde tilhold på Holt gård hvorfra nordpartiets forsvar ble ledet.
Kornmagasinet på Kråkstad lå nord for stasjonen er en stor bindingsverksbygning fra 1918, og skulle sikre matforsyningen i bygda. Det er et stort og solid bygg i 4 etasjer. Det står på 48 steinpilarer, og reisverket består av grove bjelker som kunne tåle en tung belastning av korn i alle etasjer. Det var heis og tørkeinnretning i 4. etasje. De første årene etter 1918 ble det lagret store mengder korn her. Området med bygninger er i dag regulert som spesialområde for bevaring.
Kråkstad & Ski Sparebank ble opprettet 7. juli 1854 med første bokførsel 13. august. Banken hadde siden 1878 leid lokaler i herredshuset på Kjeppestad. Det ble oppført eget bygg med halvvalmet tak (svenskebygg) i 1912 av byggmester O. A. Brække for 13.000 kroner. Banken flyttet inn i de nye lokalene i 1913. De bestod av forretningslokale, direksjonsrom, panserhvelv og to leiligheter i andre etasje.
I 1924 var forvaltningskapitalen 4,4 millioner kroner. Nettoinntekten 32 374 kroner og formuen 317 657 kroner. Kasserer var Svend Østby.
Ombygget med tilbygg i 1953 under banksjef Knut Christophersen. Fusjonerte i 1980 med Sparebanken Oslo og Akershus. Modernisert, men så revet i 1984 til fordel for nybygg.
Flere navneendringer: fra 1985 ABC bank, fra 1995 Gjensidige NOR og Sparebanken NOR og fra 2004 fusjonert til DnB NOR.
Kullebunden landhandel ved Siggerudveien mellom Bru og Siggerud ble etablert på 1870-tallet blant de første i landet. Var i drift fram til 1932.
Møllebakken Dyrlege Hemsen i Ski, grunnleggeren av skiklubben Skimt, tok initiativet til en skibakke, med navn etter ei gammel mølle i Dalsbekken. Bakken ble bygd på dugnad og sto ferdig i 1915 med en overgang til lia på andre siden av bekken. En tragedie rammet hoppmiljøet i Ski. En utøver havnet i et tre på den andre siden av bekken. Han ble sittende i rullestol resten av livet. Brua over bekken ble straks fjernet. Ny bakkerekord på 41 meter i 1926 satt av Olaf Konningen fra Drøbak. Bakken var i stadig bruk, og på slutten av 1950-tallet ble det satt opp nytt stillas i stål. På midten av 70-tallet gjennomgikk bakken enda en fornyelse, men på 80-tallet uteble både snøen og interessen for bakken. Med et nødskrik gjennomførte Skimt jubileumsrennet i februar 1995. Den nye V-stilen har gjort bakken ubrukelig og rivning er vedtatt som eneste løsning.
Pudrettfabrikken. Pudrett kommer fra fransk og betyr menneskegjødsel. I 1897 ble en del av gården Drømtorp solgt til Kristiania (navnet Kristiania 1877-1924, senere Oslo) Renholdsverk. NSB hadde ved Drømtorp eget sidespor hvor det hver natt kom 8 fulle vogner med møkk. Møkka ble der torvblandet og solgt videre til bøndene. Fra 1897 til 1927?1929 foregikk det salg av møkk fra Drømtorp på Kjeppestadvn. Det var pudrett fra dobøttene i Oslo som Kristiania Renholdsverk solgte som gjødsel til bøndene i omegnen.
Møkka kom fra byen i jernbanevogner og ble fylt i store kummer som var plassert ved et sidespor på dagens Kjeppestadvn 35. Hit kom bøndene med hest og vogn /slede og hentet gjødsla.
Sagstua var tidligere husmannsplass under Krokhol. En rodestue (Sagstua) ble leid som Siggeruds første skole fra 1859 til 1863. Dermed var det slutt på omgangsskolen. Bygningen er en god del eldre enn dette. Sigvard Stokstad var lærer ved Siggerud og Sagstua krets på denne tiden.
Skanser er steiner som opprinnelig har sperret veien finnes på begge sider av Kongeveien 150 m N for avtaket til Sørstua /Øverstuene. Sperren er laget av Karl 12.s soldater på tilbaketoget i 1716.
Ski-meteoritten på 850 gram falt ned ved Dalsplass om kvelden 27. desember 1848. Meteoritter er objekter fra verdensrommet som overlever passasjen gjennom atmosfæren og faller ned på jordoverflaten. Ole Brynoldsen Dahlsplass hadde hørt smellet og sett det veldige lyset på himmelhvelvingen. Et par dager senere fant han den lysegrå steinen og to spor i isen etter et par hopp den hadde gjort. Med dette har Ole gjort Norges første kjente funn av meteoritter. I dag ligger Skimeteoritten på Geologisk museum i Oslo og en eksakt kopi av meteoritten henger i taket på Ski storseter.
Skremma var et bruk under Jørgenrud. Skilt ut som eget bruk da Bernt Anker kjøpte Skjeggstad skog i 1788. Skremma har bruksnummer 1, kanskje som verdifull skogeiendom.
Smerta var husmannsplass under Bekkevar, og før det, eid av godseier Bernt Anker. "Godtfred murer" bodde i 2. etg før han flyttet til Strevoppbråtan. Kunstneren Harald Kihle med frue bodde i Smerta noen år på 1930-tallet. Et maleri av Harald Kihle viser Smerta. Den 7. mai 1995 avduket Kåre Karterud en minneplakett på Smerta. Teksten er: Slipp-plass for allierte fly med forsyninger til norske hjemmestyrker. Året etter ble en tilsvarende plakett avduket ved Breimåsan ved Smerta. Ski Golfklubb restaurerte våren 2000 den gamle stua.
Solvang villa i Vardåsvn. Sigrid Undset bodde her omkring 1913. Det var telefonsentral i 1.etg og Sigrid holdt til i 2.etg. Telefonsentralen betjente 40-50 abonnenter. Familien Colbjørnsen eide villaen, og Martha Colbjørnsen var fast bestyrerinne der. Bruken av tjenester økte snart så sterkt at det ble behov for større plass. Da Telegrafverket overtok " Kjærbo" i 1922, flyttet den nytilsatte telegrafbestyrer Fredrik Aarstad inn med sin familie. En herr Fagerhus solgte i 1929 villa Solvang til Ski kommune for å brukes som prestebolig.
Svenskesletta Karl XII rastet kanskje her da han i slutten av april 1716 i all hast trakk seg tilbake etter et mislykket forsøk på å innta Akershus festning.
Trolldalen skisenter. Ragnar Kjus jobbet i Televerket og lånte med seg noen telefonstolper og lysstolper hjem. Flere andre foreldre hjalp også til med å ferdigstille Trolldalen skisenter i 1974. Her fikk Lasse Kjus og andre unger sin første alpin-erfaring. Lysløypa var tatt i bruk allerede 1969.
Vadbakken var både vadested og badeplass. I 1584 red biskop Jens Nilssøn denne veien på en av sine visitasreiser. Anton Vadbakken solgte øl ulovlig, og fikk mulkt i 1896.
Vanntårnet på Vardåsen var påbegynt i 1935, og stod ferdig 29. desember 1939. Tårnet var for lavt, så de fikk ikke vann øverst i Fjellveien.
Waldemarhøy regnes som den første virkelige villaen som ble bygd i stasjonsbyen Ski og er bygd på en tomt utparsellert fra Kapell-Sander i 1888. Boligen ble ført opp 1889 av doktor Georg Juell Klouman (1851-1906), som var distrikts-, jernbane- og kommunelege i Kråkstad og Ski 1883-1906. Han var gift med comtesse Johanne "Jonna" Alma Ulrica Bernstorff, av høy dansk adelig byrd. Hun hadde rømt fra sitt adelige opphav på godset Kattrup på Jylland og giftet seg hemmelig i 1885. De hadde i 1900 to døtre på 11 og 14 år. Disse gikk på skole i Kristiania og var følgelig av Skis første pendlere. "Jonna" følte seg aldri hjemme i Skibyen, og da mannen døde i 1906, flyttet hun til sine voksne døtre i utlandet. Tretti år senere ble hun gravlagt ved siden av sin Georg på Ski kirkegård.