Kirker og kapel i Ski

Ski middelalderkirke
Ski kirke er bygget av stein i slutten av 1100-tallet i senromansk stil. Denne perioden omtales ofte som folkekirkens tid - noe vi ser på antall kirker reist i disse årene.  I tidlig høymiddelalder ble det bygget steinkirker i samtlige hovedbygder i Follo, Nesodden, Ski, Kråkstad og Ås.  Den ble reist på dugnad av hele bygda omkring 1150. Bare døpefonten i kleberstein og en 1600-talls messinglysekrone er igjen av middelalderkirkens inventar.

Den første bebyggelsen man kjenner til i Ski, lå på den moreneryggen der hvor Ski middelalderkirke har ligget siden midten av 1100-tallet. På det mest sentrale stedet i bygda valgte de å bygge kirken.

I hedensk tid har det sannsynligvis ligget et gudehov på samme sted.

Senere ble den gamle kongeveien lagt forbi kirken.

Opprinnelig besto kirkebygget bare av kor og skip. Det sparsomme lyset kom fra vinduer på sørveggen, mens nordveggen manglet vinduer. Det var få sitteplasser i kirken, og det var jordgulv.

Da reformasjonen kom til Norge i 1537, ble kirken lagt inn under staten. I 1723 solgte staten en rekke kirker med tilhørende eiendommer, og Ski kirke ble solgt til major Hansteen, Haga i Kråkstad. Først i 1850 ble kirken overtatt av kommunen. Da var den i så dårlig stand at den ble vurdert revet. Men herredstyret bestemte seg for å restaurere kirken, og den fikk da tårn og vinduer i nordveggen.

I middelalderen var både Ski og Kråkstad sognekirker, men etter reformasjonen Ble Kråkstad hovedkirke med Ski som anneks. Etter å ha vært i privat eie en rekke år, solgte daværende eier, Holm Dahl, kirken til kommunen i 1851.

I 1860 ble det utført et både nødvendig og svært omfattende restaureringsarbeid. Da ble vesttårnet bygget, - med tårnfot av stein og den øvre del av tre. Bygningen er fredet. Se foto av Ski kirke.

I 1934 ble det nye sakristiet av naturstein oppført øst for koret. Året etter gjennomgikk kirken sin andre store ombygging. Prekestolen fra 1860 ble erstattet med en ny og flyttet over til sørsiden. (telthus, eksersisplasser V og Ø for kirken)

I kirken står en døpefont av kleberstein som skriver seg fra kirkens middelalderinventar, ca 1150.  Døpefonten har ornamenter innhogd øverst og avløpshull for vannet i bunnen.

Res. kap. Hans Ihlen Nistad måtte i 1952 ha sine gudstjenestelige møter i Menighetshuset mens orgelbygger Jørgensen monterte nytt orgel i kirken.

Våren 1976 fikk Ski kirke en ny grønn messehagel av Ski Bondekvinnelag. Gaven ble mottatt av res. kap. Torstein Fjeldstad.

Før jul 2004 ble det nye kirkeskipet "Martha" vigslet, en fullrigget tremaster bygget av Teddy Andersen i Grimstad.

Se mer: ØB 04.12.2004 s16-17

Les mer i "50 hus i Follo" (s46) Av Olav Skogseth,
Hilsen fra Follo (s66) Av Birger Løvland,
ØB 27.01.2003 s33 (konfirmanter 1905),
08.03.2003 s41 (konfirmanter 1929),
17.02.2003 (konfirmanter 1930),
06.11.2002 (gamle minner ... konfirmanter 1905),
07.02.2003 (gamle minner ... konfirmanter 1949),
Kalender 2008 desember (konfirmanter 1932),
Se ØB for 18.09.2010 s21-25 for mer stoff om kirkens 850-årsjubileum.

Organist Johan Hansen ble tilsatt ved Ski kirke i 1893. Han bodde ved Gamle kongevei i Nordby, og gikk den lange veien i all slags vær året rundt. Johan Hansen var meget musikalsk, og det ble sørget for at han fikk en solid utdannelse. Fra 1900 og utover ledet Hansen flere sangforeninger i Ski, Kråkstad og Ås. Han arrangerte to store sangstevner i Ski som det gikk frasagn om lenge etterpå.

Kråkstad kirke
Middelalderkirker er plassert på gamle kultsteder. Kirkestedet var sentral i bygda. Kråkstad ble hovedsognet etter reformasjonen, med kirken og prestegården som geistlig og kulturelt sentrum. Kirken er en av landets eldste, bygd på 1100-tallet (i tiden 1100 - 1250) og ble innviet på St. Paulusdagen den 29. januar; - viet til apostlene Paulus og Peter. Skipet er nær kvadratisk og koret ganske smalt. Murene ca 1,3 meter tykke. Senere fikk kirken takryttere. Den første kirken besto av bare kor og skip, og var uten tårn og uten vinduer, - kun en liten lysåpning, en glugge mot syd. Det var ikke stoler i kirken, og bare mørke jordgulvet. Kvinnesiden var mot nord. Kvinnene skulle beskytte mannen mot troll og onde makter som alltid kom nordfra.

I 1675 ble det rapportert om behov for en oppussing. Murene hadde begynt å revne og det var ikke ufarlig å gå over gulvet. Dessuten hadde kirken hatt besøk av innbruddstyver som hadde ødelagt døren inn til koret og brukket opp kollektbøssen.

I 1692 ble det igjen gjort store forandringer. Det ble lagt nytt tak i koret og vinduene ble utvidet slik at mer dagslys kunne komme inn slik at de nye salmebøkene kunne gjøre nytte. I 1706 fikk kirken nytt utvendig tak og et nytt tårn som var plassert midt på taket. Så i 1723 ble kirken og tilhørende eiendom solgt til major Hansteen. Gamle nedtegninger tyder på at majoren ikke var særlig interessert i kirkebygget og det ble rapportert i 1731 at kirken nå mangler tårn. I 1764 er det Ole Guttormsen Nordbø som eier kirken og han tar oppgaven mer alvorlig og holder kirken i forsvarlig stand i henhold til prost Hørbye.

4. mai 1801 kl. 16.00 slår lynet ned i Kråkstad kirke. Brannen er ikke til å stoppe og den fortærer største delen av bygget. Kirkeeieren Svend Syversen Midsem, er ingen rik mann og det blir sendt brev til biskopen om økonomisk hjelp til å bygge kirken opp igjen. Fordi kirkeeieren var en fattig mann, ble det samlet inn kollekt over det "sønnenfjelske distrikt" slikt at kirken ble bygd opp igjen på de gamle murene. Den 7. november 1802 holdes det gudstjeneste i Kråkstad kirke igjen. Bygningen hadde da gjennomgått en god del forandringer og ble mer lik kirken slik vi kjenner den i dag. Nye kirkeklokker ble også støpt samme året. Et andelslag av bønder i nabolaget sto for dette.

I 1880 var det igjen tid for større reparasjoner. Bland annet ble våpenhuset revet og et nytt tårnhus ble bygget i dets sted.

Korbuen har vært lavere før i tiden. I koret var det en gang to gallerier. Mot N ett for prestens familie, og mot S ett for de kondisjonerte.

Kråkstad kirke er en av to sognekirker. Etter reformasjonen i 1537 ble den hovedkirke. 

Kråkstad kirke før 1882 Tegning utført av Olav Skogseth, Østlandets Blad

Kråkstad kirke før restaureringen i 1882

Ski og Kråkstad kirker med tilliggende jordegods ble i 1723 kjøpt av major Hansteen.

Sognepresten i Kråkstad og Ski i perioden 1900-1905 het Knut Martin Kolbye. Han hadde erfaring både som skolemann og prest, og var en god støtte for den nyetablerte private middelskolen på Lundeby i Skibyen. Sognepresten bodde naturligvis i Prestegården på Kråkstad. Herr Fagerhus solgte i 1929 sin villa Solvang, ved Ski sykehus, til Ski kommune for  å brukes som prestebolig.

Den første kirken besto av bare kor og skip, og var uten tårn og uten vinduer, - kun en liten lysåpning, en glugge mot syd. Det var ikke stoler i kirken og bare mørkt jordgulv. Kvinnesiden var mot nord fordi kvinnene skulle beskytte mannen mot troll og onde makter som alltid kom nordfra.

Da kommunen overtok kirken i 1882, ble det igjen endringer og restaurering. Inventaret var skiftet ut og kirken fikk et tårn etter modell av Såner kirke (som brant ned i 1996). En noe mindre omfattende restaurering ble gjennomført i 1929 - 1930. Da fikk kirken nye glassmalerier i vinduene i skip og kor, laget av Per Vigeland. Maleriene er gitt som en gave fra Laura Brække rundt 1950.Kråkstad kirke

Den gamle og enkle døpefonten i kleberstein er fra middelalderen og står nå i Siggerud kapell. Den ble noe skadet under brannen i 1801, men er omhyggelig restaurert og pusset opp ved hjelp av kulturmidler. Døpefonten i Kråkstad kirke er i granitt og av nyere dato, gitt i gave for ca 100 år siden. I taket henger en modell av skipet "Edle". Modellen er ca 100 år gammel, og ble gitt til kirken av Knut Vårli i 1980.

Alteret er en kopi av Olavssantemensalet i Trondheim ved Arthur Gustavsen.

Alterbildet er malt i 1882 av Christen Brun (1882) etter en original av Adolf Tidemand, og viser døperen Johannes som døper Jesus. Rundt talerstolen er det malerier som viser de fire evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Kirken har ca 200 sitteplasser og er fredet.

Det gamle gravkapellet fra 1908 er forlengst revet.

Kråkstad kirke har endelig fått et nytt orgel (innviet første søndag i advent 2001). Orgelet har kostet 1,7 millioner kroner, og en stor del av dette har menigheten selv samlet sammen. I tillegg har kirken blitt pusset opp utvendig og fremstår nå hvit og fin - så god som ny.

Se mer: 50 hus i Follo (s94) Av Olav Skogseth
Menighetsbladet nr 1/2002 s2
Kalender 2003 desember
ØB 09.12.2003 s41 (konfirmanter 29.12.1919)
12.04.2003 s37 (interiør 1923)
17.06.2003 s45 (konfirmanter 1928)

Reidun Hjemdal og Aud Turid Remmmem har gjenoppdaget noen perlekranser og et blikkskjold i klokketårnet i Kråkstad kirke. Den spesielle skikken med perlekranser var kortvarig, fra slutten av 1800-tallet til ca. 1900. Fruene har fått perlekransene restaurert og plassert i egne glassmontre.

Se mer: Folloliv uke 11/2006, Follominne 2006 s 13-15

Etter reformasjonen ble Kråkstad hovedsogn. Som Ski middelalderkirke ble også Kråkstad kirke og eiendommene som hørte til, i 1723 solgt til major Hansteen.

4. mai 1801 kl. 16.00 slo lynet ned i Kråkstad kirke. Brannen var ikke til å stoppe, og den fortærte store delen av bygget. Kirkeeieren, Svend Syversen Midsem, var ingen rik mann. Derfor ble det sendt brev til biskopen om økonomisk hjelp til å bygge kirken opp igjen. Fordi kirkeeieren var en fattig mann, ble det samlet inn kollekt over det "sønnenfjelske distrikt," slik at kirken ble bygd opp igjen på de gamle murene. Den 7. november 1802 ble det igjen holdt gudstjeneste i Kråkstad kirke. Bygningen hadde da gjennomgått en god del forandringer, og var blitt mer lik kirken slik vi kjenner den i dag.

Våpenhuset
=kirkesvalen eller tårnfoten = tilbygg til kirken hvor våpen ble plassert før man gikk inn i kirkeskipet for å overvære gudstjenesten. Dette var vanlig i kirkeparadenes tid fra 1828 og helt fram til 1847. Det våpenhuset som ble reist i 1854 og revet i 1882 danner i dag basis for Kråkstad-tårnet. I følge Martin Østlid (Kråkstad I) hadde Kråkstad kirke i katolsk tid en søndre og en vestre inngang. Han antyder sannsynligheten av den søndre inngang som mennenes og med våpenhus her på sørsiden. Først i 1713 foreligger sikre opplysninger om et våpenhus ved vestre inngang. Brannen i 1801 raserte kirken såpass at alt trevirke ble borte. Allerede året etter var gjenreisningen fullført. Det gikk bare 53 år før "svalen" ble flyttet som tilbygg til Kråkstad skole. Da kirken i 1882 var gjenstand for en hovedrestaurering, var det å rive ned igjen "svalen" som var satt opp i 1854. I dag danner den basis for tårnet som forøvrig bærer årstallet 1887.

Prestegården
Kråkstad prestegård Tegnet av Olav Skogseth, Østlandets Blad Inne i prestegårdshagen står en mystisk BAUTASTEIN av granitt med et innhogget kors. Den antas å være en pilegrimsstein fra tidlig kristen tid. Disse ble plassert på strategiske punkter langs pilegrimsrutene til Nidaros.

Ved folketellingen i 1801 er det registrert 21 personer på prestegården, - de fleste hørte til tjenerstaben. På husmannsplassen var det i alt 26 beboere. Prestegården i Kråkstad hadde rundt år 1880 ni husmannsplasser under seg: Smedsrud, Håbet østre og vestre, Haugen, Myra, Vollebekk nordre, søndre og vestre. I forrige århundre lå det ca 1000 mål jord til gården.

Presteboligen er en prektig embetsbolig på, fredet, restaurert og vedlikeholdt under tilsyn av Riksantikvaren. 14. februar 1770 brant den gamle bygningen etter lynnedslag. Prestefamilien reddet seg så vidt ut. På slutten av 1700-tallet var Hørbye, først far så sønn, prester i Kråkstad fram til 1825. (Begge satt også på stortinget.) Hørbye fikk satt opp ny hovedbygningen i empirestil i 1771. Et typisk eksempel på den tids embetskultur på Østlandet. ( Narvestadhuset på museet i Mysen og kommandantboligen på Vardøhus festning er identiske bygninger. I peisstangen på kjøkkenet er risset inn årstallet 1771.

esten alle materialene kom fra området omkring prestegården. Til og med spikrene i vegger og tak ble smidd i ei smie tilknyttet gården.

Hovedbygningen består av to hus som er bygd sammen til 250m2 i to etasjer. Bare det ene huset har kjeller. Bygningen har 26 rom med i alt 29 vinduer. Prestegårdene huset tidligere arbeidsfolk for alle slag gårdsarbeid. Dessuten var bygningen sentral i bygda, og tjente som losji (hotell) for embetsfolk på gjennomreise. Biskopen hadde alltid et eget rom stående ledig for sine besøk.

I 1882 ble det bestemt at "overflødig eiendom" kunne selges. Det betydde i praksis de 9 husmannsplassene. I perioden fram til århundreskiftet ble disse solgt fra. Kråkstad skole og alle boligene omkring er bygd på Prestegårdens grunn. Omfattende restaureringer i årene 1985 - 1989, - blant annet nytt bindingsverk på sydveggen. En av de i alt 9 ovnene er av myrmalm og støpt ved Odalen Jernstøperi (1770). "Det blå rommet" er også kalt bisperommet (= kontoret). (Den blå fargen holder insektene borte!) Ovnen i "Det blå rommet" er fra Bærums Verk (støpt 1802). Fram til 1. verdenskrig sto det et stort hus i hagen ut mot veien. Siste oppussing av bygningen ble foretatt i 1978.

Konfirmanter fra 1922. Konfirmanter fra år 1934 se Kalender 2008 juni.

Ved høymesse den 17. mai 1925 ble sogneprest Th. Fretheim innsatt i embetet av konstituert prost N. A. Dahl.

De siste sogneprestene har vært: Brekke (1947 -), ... Andreas Notø, Eivind Larsen, Karl Gervin, Yngvar Nilsen (1992 -) og Kurt Hjemdal (1998 -).

Se mer:
Kalender 2006 omslaget
Menighetsbladet for Ski og Kråkstad nr 1/2003 s2+6

Telthuset
TELTHUS = militært forrådslager, arsenal = lager for våpenteknisk materiell. Muligens det eneste i Follo som har beholdt sin gamle plassering nær kirkestedet. Bygningen er oppført i laftet tømmer og er senere blitt panelt.  VÅPENHUS, kirkesvalen eller tårnfoten = tilbygg til kirken hvor våpen ble plassert før man gikk inn i kirkeskipet for å overvære gudstjenesten. Intet holdepunkt for at stabburet fra 1600-tallet på kirkebakken er bygget i militær hensikt, men sannsynlig at det har vært benyttet til lagring av militært materiell for å avlaste kirketårnet i Ski. Telthuset ble brukt fram til 1882, - da ble utstyret flyttet til kirkeloftet.

Det har flere ganger vært foreslått å flytte bygningen tilbake på linje med stallene. Telthuset ble fredet i 1991 sammen med hovedbygningen.Slike oppbevaringssteder markerte gjerne et mobiliseringssentrum. Av trafikkmessige hensyn ble huset i 1957 flyttet noen meter i nordvestlig retning. Ottar Opsand sørget for dette. Reparasjonen ble utført av Kråkstad Bruk. Det var i tiden etter 1720 at det ble vanlig å sette opp slike telthus. Tidligere ble militærutstyr oppbevart i kirkene, ofte i samme rom som menigheten var forsamlet. Kirkeloftet kunne egne seg som lagerplass, men i Ski ble tårnet benyttet til formålet. I 1882 ble det flyttet til kirkeloftet?

Se mer: Follominne 1954-59 s25-41 Omring eksersisen på kirkebakkene, telthus i Follo og forholdet mellom krigsmakten og kirken Av Erling Strand, Menighetsbladet for Ski og Kråkstad nr 4/2002 s2, Se ØB for 18.09.2010 s21-25 for mer stoff om kirkens 850-årsjubileum.

Gården Kapell-Sander har fått sitt navn etter et lite trekapell som i hvert fall så sent som i 1594 sto på tunet der.

Ski Menighetshus
Tomta ble ervervet i 1912, og et midlertidig hus med en sal sto ferdig i 1914. Det endelige Menighetshuset sto ferdig i 1924. Bygningen måtte vike plassen (1979) for nytt Helse- og Eldresenter som var ferdig i 1983.

(Menighetsbladet nr1 2004): Menighetshuset i Ski av Kurt Hjemdal I 1912 ble "Ski kvinneforening for et vordende menighetshus" stiftet. Initiativtakeren het Ellen Dahl og hun ledet foreningen helt fra 1912 og med noen avbrudd frem til 1928.

Samme året ble en tomt ved siden av Kråkstad Sparebank nederst i Kirkeveien innkjøpt. Allerede to år etter stod det første menighetshus reist - et lite hus med vindfang mot Kirkeveien. Huset var i flittig bruk.

I 1919 endret foreningen navn til "Ski Menighetshus og Misjonsforening" og ble tilsluttet det norske Misjonsselskap. Ski indremisjonsforening ble stiftet i mai 1923 og i statuttene ble det bestemt at foreningens styre også skulle være styre for menighetshuset. Samme høsten stod det et opprop i ØB underskrevet av begge prestene i prestegjeldet der de oppfordret folk til å støtte innsamlingen til nytt menighetshus. Det gamle huset ble revet og høsten 1925 stod et nytt og mye større hus reist på samme tomta. Huset hadde 300 sitteplasser og det var både kjøkken og garderobe samt vaktmesterleilighet. På grunn av strid om driften av huset ble det i april 1940 vedtatt nye vedtekter for huset. Styret for huset skulle nå bestå av to medlemmer fra indremisjonsforeningen, to fra Menighetshusets misjonsforening og en fra menighetsrådet slik det fortsatt er. Under krigen rekvirerte tyskerne huset, men etter krigen ble virksomheten gjenopptatt. Huset var kostbart å vedlikeholde og økonomien var derfor vanskelig. I 1969 ble det på årsmøtet vedtatt å nedsette en komité for å planlegge nytt menighetshus. Johannes Lislerud ble formann. Han fikk ikke oppleve det ferdige huset, men var en pådriver for reisingen frem til sin død i 1979. I 1975 inngikk man et makeskifte med Ski kommune: Kommunen skulle få overta tomten mot at man fikk 200 m2 lokaler i det planlagte helse- og eldresenter som kommunen ønsket å bygge på tomten. Det gamle menighetshuset som etter hvert var i dårlig forfatning, ble revet i 1978. Det tok tid før det nye bygget var reist, men 20. mars 1983 kunne man omsider innvie det nye menighetshuset.

Sørmarkskapellet
Menighetsrådene i Oppegård og Ski forhandlet med Rørleggerne og ble enige om å kjøpe Slora til en pris på 450 000 kroner. Kontrakten ble undertegnet 30. april 1973. Ski trakk seg ut og de tre menighetsrådene i Oppegård, med Inge Hognestad i spissen, fullførte handelen. Etter iherdig dugnadsinnsats fant den høytidelige åpningen sted helga 21.-22. september 1974.

I 1980-81 ble det nåværende kapellet innredet. Standarden på kapellet ble etter hvert hevet, og den 29. mars 1981 ble det vigslet av biskop Gunnar Lislerud. Fra den tid kom sportsandaktene inn i mer ordnede former. Navnet "Sørmarkskapellet" ble tatt i bruk.

Les mer i Follominne 2001 s57-61 Skjegstad-Slora i Ski Av Hans Christen Mamen
ØB 13.10.1983 s5 (Slora10 år)
ØB 22.04.1986 s10, 27.09.1999 (Slora 25 år)

Siggerud kapell
Det sies at Siggerud kapell var den første kirken som ble innviet i kong Haakons regjeringstid.

Kongen kom til Oslo den 25. november 1905, og tre uker senere ble kirken i Skogbygda innviet.

I 1850 fikk Ski kommune kjøpt tilbake de to middelalderkirkene i Kråkstad og Ski fra private kirke-eiere. Ski kirke var da så forfallen at man vurderte om kirken skulle repareres og utvides, eller om den skulle rives. I desember 1856 vedtok herredsstyret at kirken skulle rives og en ny og større steinkirke skulle reises på samme sted. Da grep imidlertid oppsitterne fra Skogbygda i det nordlige Ski inn. De innkalte til et stort sognemøte på Eikjol gård i januar 1858. Det resulterte i en henstilling til herredsstyret om lå reparere og bevare Ski kirke. Samtidig ble det fremført en sterk anmodning om heller å bygge en ny trekirke i Skogbygda. I referatet fra et møte i april 1858 står det at "representantskapet tiltrer sognemøtets beslutning."

Resultatet ble altså at den vakre historiske Ski kirke fra 1100-tallet ble bevart for ettertiden, - under forutsetning av at det skulle reises et kapell i Skogbygda. Dette skjedde takket være initiativet og innsatsen fra oppsitterne i Skogbygda. Mens Ski kirke ble restaurert i 1860, skulle det imidlertid gå rundt 45 år før byggeplanene på Siggerud ble realisert.

I 1900 ble den 60 år gamle Knud Martin Kollbye ansatt som sogneprest i Kråkstad.   Etter at   planene om et eget kapell i Skogbygda hadde ligget i bero i en årrekke, var det han som da tok fatt i arbeidet med å realisere byggeplanene. Han stilte seg i spissen for en innsamling av frivillige gaver og midler til kapell i Siggerud.   Eieren av Siggerud gård, overrettssakfører Joh. Brun i Kristiania, skjenket fire mål av sin eiendom til kapell og gravplass. Godseier Stampe, cand. Jur. C. Gulbrandsen og trelasthandler P. Jensen tegnet seg for hver sin tredjedel av tømmeret til vegger og tak. Selv tegnet sognepresten seg for en kirkeklokke og et pengebeløp. I tillegg hadde oppsitterne tegnet seg for en rekke gaver, penger og dugnadsinnsats.

Tegningene til kapellet ble utført av arkitekt Holger Sinding-Larsen.   Han brukte de opprinnelige stavkirkene som utgangspunkt, men i stedet for stav ble det brukt laftet tømmer. Han hadde tidligere tegnet Gjøfjell kapell på Nesodden og senere var han også arkitekten bak Holmenkollen kapell som stod ferdig i 1913.

Forslaget om reising av Siggerud kapell ble behandlet i det norske statsrådet i Stockholm i april 1905, og innstillingen ble godkjent av kong Oscar 2. Byggingen av kapellet ble satt i gang våren 1905, under ledelse av tømmermester Edvard Olsen. Kapellet ble reist ved en formidabel dugnadsinnsats av bygdas innbyggere. Det vakre kirkebygget sto ferdig onsdag 13. desember 1905, og allerede dagen etter ble kapellet innviet av biskop A. C. Bang. En som dessverre ikke fikk se sitt verk ferdig, var sogneprest Kollbye. Han døde i august samme år.

Kapellet ble bygd uten at man hadde tatt hensyn til at det også skulle være kirkegård med gravplasser der. Inngangspartiet hadde opprinnelig to smale sidedører og et vindu i midten. Det viste seg snart at det var umulig å få en kiste gjennom sidedørene uten å reise den på høykant.   Først i 1959 ble det endret slik at man fikk en bred hovedinngang med dobbelt dør midt på veggen. 

Siggerud kirke hviler på en grunnmur av naturstein. De solide tømmerveggene er tjæret utvendig. Mens veggene innvendig tidligere hadde vært oljet, ble det lutet ved en restaurering til 75-årsjubileet i 1980. Kirketaket med den høye himlingen minner om et vikingskip med bunnen opp, - en solid konstruksjon som ble brukt i de gamle stavkirkene. Takene er tekket med rød teglstein. Tårnfoten er innebygget i skipets vestre del og bærer en takrytter med pyramidetak.

Inne i kirken er gulv, vegger og tak trehvite, mens den opprinnelige varme rødfargen er beholdt på benker, dør- og vinduskarmer. Alterets rammer, søyler og sprosser er i dyp grønt. Altertavlene inneslutter et oljemaleri med korsfestelsen som motiv. Av kirkens inventar er døpefonten et svært verdifullt klenodium. Den har opprinnelig stått i Kråkstads middelalderkirke.   Den er hygget av et helt stykke kleberstein   og er formet som en nattverdskalk med stett. Den grove tilhuggingen tyder på at den kan være en av de aller eldste døpefonter i landet.   Kanskje nærmere 1000 år gammel.

Like inntil kirken ligger kirkestua, laftet i samme bygningsstil som kapellet. Den opprinnelige delen, bårehuset, ble satt opp på dugnad av Siggerud Vel i 1930. I 1980-årene ble kirkestua ombygd og påbygd - også da mye på dugnad. Den gamle kirkegården som omslutter kapellet er på rundt 4 mål. I 1978 var den blitt utvidet med 5,4 mål. Et parkanlegg ligger mellom de to kirkegårdene.

Langhus/Siggerud, som tidligere var en del av Kråkstad prestegjeld, ble i 1981 utskilt som eget prestegjeld. Siggerud er et eget sogn i prestegjeldet, og derfor fikk Siggerud kapell navnet Siggerud kirke de den nye kirkeloven kom i 1997. I dag er Ole Jakob Modalsli sogneprest og Dag Eidhamar er kapellan.

Kilder: Kapellan Dag Eidhamar Festskriftet "Siggerud kapell ved 90-års markeringen".

Se mer: Follominne 1973 s52-54 Da Skogbygda i Ski fikk eget gudshus Av Birger Henrik Fossum
Kalender 1987 august
2001 (omslaget bakerst: Kjell Overrein)
ØB 04.06.1993
ØB 22.12.1995 s13, 02.01.1996 s3 (døpefonten)
ØB 25.01.1997 s28
ØB26.04.1997 s20-21 (bygdeorganisten)
10.02.2001 (gamle minner 1925), 20.09.2005 s13
Kalender 2012 juni (konfirm 1962)

Gabriels kapell?
Kapellet lå 100 m SV for Vallebekk. Stedet heter Gabrielsbråten, og her skal det være spor etter en kirke fra det 11. eller 12. århundre. Denne kirken (kapellet) var oppkalt etter engelen Gabriel. Da Kråkstad kirke ble bygget, ble Gabriels kapell revet, og steinen brukt ved oppføringen av den nåværende kirken.

Dette er vel bare en legende. Lite trolig at et kapell har vært plassert slik i terrenget. Stedet er mest sannsynlig et forlengst nedlagt bruk, der en av eierne har båret navnet Gabriel. Skogbunnen i området tyder på tidligere dyrket mark.

Langhus kirke ??

Ski nye kirke ??

 Se mer: Follominne 1974 s12-26 Kirkebygging i Follo Av H. Chr. Mamen
Follominne 1974 s27-39 Prestegårdene i Follo Av H. Chr. Mamen
Follominne 1954-59 s25-41 Omkring eksersisen på kirkebakkene, telthus i Follo og forholdet mellom krigsmakten og kirken Av Erling Strand
Bygdeboka (Østlid 1929) s237-292 Kirker og prester
Bygdeboka (Østlid 1929) s292-293 Organister
Follominne 1973 s61-65 Orgler og organister i Kråkstad prestegjeld Av Oscar Nordby