Jernbanen gjennom Ski

Jernbanebyggingen i Norge tok til i 1851 da Stortinget inngikk kontrakt med engelske finansmenn om anlegg av en jernbane mellom Christiania og Eidsvoll. Hovedbanen ble åpnet i 1854. Kravet om jernbane til Smaalenenes Amt dukket opp i 1866 fra Kristian Brandt (stortingsmann for Moss og Drøbak) og landbruksskolebestyrer J T Landmark. I åtte år foregikk en heftig debatt om ulike linjevalg.

1. Losby - Børter - Tømmerbråten
2. Skullerud - Fjell - Lysern
3. langs Bunnefjorden - Årungen
4. tverrlinje Ski - Gjedsjø - Tømmerbråten

Ski herredstyre stilte med fem utsendinger til å møte i stortinget: Holmboe fra Vevelstad, lensmann Colbjørnsen, ordfører Midtsem, proprietær Drømtorp og proprietær Ellefsen fra Gjedsjø. Disse stilte med et tilbud om 2000 spesiedaler i kapital, men under forhandlingene høynet de budet til 5000 spesiedaler, - til dels av egen lomme! Dette tilbudet gjorde at regjeringen i 1874 vedtok en linje langs Bunnefjorden med en østre og en vestre linje fra Ski.

Smålensbanens vestre linje ble åpnet i 1879, og østre linje i 1882. Togene mellom Oslo og Ski stoppet bare på Oppegård og Bekkelaget og brukte derfor omtrent samme tid som lokaltogene i dag. Personvognene hadde et utvendig stigtrinn som konduktøren gikk på når han betjente vognene. I 1910 gikk det 10 lokaltog mellom Oslo og Ski. Da jernbanen kom, ble mange mål jord ekspropriert fra Kapell-Sander for å gjøre plass til jernbanespor og Kapell-dammen, - den siste for å sikre vannforsyningen til damplokomotivene.

Hele skjæringen ved Waldemarhøy er tømt i Tussetjern. Alt er gravd ut for hånd av engelske og svenske rallare.

Jernbanen ble den første tiden mest brukt til transport av varer.

Ski stasjon
Stasjonen ble innviet 1. januar 1879. Bygningen var tegnet av arkitekt Peter Andreas Blix, og ble vurdert til å være av første klasse. Stasjonen var bygget i sveitserstil med laftet tømmer og tungeskifer på taket. Det var to venterom: ett for 1. klasse og ett for 2.-3. klasse. I 3.etasje var det leilighet for stasjonsmesteren.

Ski hadde hatt poståpneri på gamle Kontra fra 1870. Det flyttet og åpnet på Ski stasjon samme dag som det første toget kom i 1879. I 1880 ble det bygd nytt vanntårn for å betjene damplokomotivene. Dette fikk vann fra en dam på Sander Vestre. Senere kom enda et tårn med vann fra Kapelldammen / Ellingsruddammen. Stillverket fra 1911 var tysk og var plassert i eget bygg på området. I 1942 ble stillverket modernisert og plassert i stasjonsbygningen. Bygningen hadde fra starten et tårn som ble fjernet i 1905. Overbygget mot perrongen ble revet i 1909. 

I 1905 var det sju togavganger hver vei til og fra Christiania. I 1891 jobbet 29 Ski-borgere ved Ski stasjon. En av disse var stasjonsmester og poståpner Johan Anton Nilsen som ledet stasjonen med fast hånd. Ved folketellingen i 1910 var det 26 ansatte på stasjonen, og på det meste 33 ansatte i alt. I 1926 var det 6 telegrafister på Ski stasjon, derav en kvinne, Sara Underland (kona til Helge på "Sprengstoffen"). I 1920 kom den velkjente kiosken ved stasjonen på plass. Restauranten på stasjonen gav i perioder gode inntekter, men den siste ble stengt i 1946. Omformerhuset på vestsiden av jernbanelinjen gav strøm til hele Østfoldbanen. Dreieskiva for å snu lokomotivene eksisterer fortsatt. Til Ski stasjonsområde hørte også to tjenestemannsboliger med plass til 8 familier. Ski gamle stasjon ble revet og et nytt bygg sto ferdig 1989.

Les en fyldig omtale av Ski stasjon i avhandlingen "Kom, så skaper vi et kulturminne!" av Bi Five Magnus.

Kråkstad stasjon
Den aller første jernbanen i Norge ble åpnet i 1854. Østfoldbanens indre linje med stasjon i Kråkstad ble innviet i 24. november 1882. Postkontoret åpnet også samme dag. Stasjonsanlegget er tegnet av arkitekt Balthazar Conrad Linge og stod ferdig i 1881. Linge var utdannet i Tyskland og var fra 1878 arkitekt ved Statens Jernbaneanlegg. Han har tegnet flere stasjoner på Vestfold- og Østfoldbanen.  Bak stasjonen finner vi det gamle toalettet, (foto) et særpreget hus vi ikke har mange av i landet. Jernbanen ble symbol på den nye tid og skulle formidle den nye tids arkitektur.

Stasjonen hadde tidligere veranda mot S, og overbygg mot perrongen.

I dag er Kråkstad stasjon ubetjent (foto med pakkhus) , og 1. etasje står avlåst.

Stasjonsområdet med bygninger er regulert som spesialområde for bevaring.

Se mer: 50 hus i Follo (s10) Av Olav Skogseth, Hilsen fra Follo (s45, 68-70) Av Birger Løvland, Kalender 1985 september, ØB 30.12.1992 s7, 17.081996 s24, 22.01.1997 s15

Langhus stasjon var stoppested fra 1916, men ble stasjon fra 1936 samtidig med at arbeidet med dobbeltspor pågikk (ferdig i 1938). Fra 25. april 1924 var det også postkontor på stasjonen.

Den gamle stasjonsbygningen på vestsiden ble revet i 1954. Foto nr1 og foto nr2 fra rivingen, fotograf S Høgvard, Langhus. Foto av den nye stasjonen i 1958.

Se mer: Kalender 1985 apr, ØB 05.01.2001 (gamle minner...), 20.02.2003 s41 (1935), Kalender 2008 nov

Skotbu stasjon
Smaalensbanens østre linje ble åpnet for trafikk i 1882. Stoppestedet ble vedtatt opprettet i NSB 11.06.1907, og planarbeidet fullført 10.03.1908. I de første årene var det bare to tog - ett i hver retning - som stoppet ved Skotbu. De første betjentene var Gunhilda Baltzersen og Jørgen Nordheim. Ny bygning ble tatt i bruk 1923-27 med Hans Hedemann som betjent. Kretsens folk bidro med tømmer skåret lokalt, og avholdt basarer for å skaffe penger til stasjonsbygningen. Etter en innbringende Vel-basar i 1925 ble restgjelden på stasjonsbygningen betalt.

Før Skotbu stasjon ble ubemannet ved rasjonalisering i NSB i 1968, hadde Leif Thoresen og Einar Mamelund vært betjenter. Skotbu postkontor holdt til i stasjonsbygningen fram til 1996, og en barnepark har vært drevet derfra. NSB overtok ansvaret for drift av bygningen fra 01.07.1997

Se mer: Kalender 1986 august, 1994 mai, 1998 april (Hedemann), ØB 18.06.1997 s14, 06.05.2000 s10 (stasjonen 1935)
Follominne 1999 s78-87 Fanget av fremtiden (Rallaren og miljøet omkring byggingen av Smaalensbanen) Av Bi Five Magnus
Follominne 1978 s15-23 Jernbanen gjennom Follo - et hundre år Av Aage Lunde