Tilbake til andre personer

Kaspara ble født på Borud Mellom i Enebakk i 1904. Hun var eldst av fire søsken. Moren døde da Kaspara var ti år gammel, så hun måtte tidlig ta ansvar. I 1930 giftet hun seg med Anton Mørk på gården Bjerke i Kråkstad. Kaspara Mørk viste oss poesien i det jordnære. Hun skrev både prologer, dikt og sketsjer. Vi nevner noenKaspara Mørk diktsamlinger:

  • Solstrimer, Landbruksforlaget 1973
  • Sommer over yrket 1975
  • Røsslyng (Utvalgte dikt) 1982

Kaspara Mørk var en produktiv skribent som gjorde seg kjent, spesielt lokalt, gjennom et stort antall prologer samt flere diktsamlinger og bøker. Hun skildret ofte livet på landsbygden i fortiden og i sin samtid, og var kjent som en svært dyktig bondekone. Hun engasjerte seg i bevaring av gode tradisjoner og for bondekvinnenes velferd og samfunnsposisjon.

I 1936 ble hennes toakters amatørskuespill Gamle folk og nye tider premiert i en konkurranse arrangert av Norges Bondeblad. I 1939 ble treakteren De gamle i de unges sommer belønnet med førstepremien i Norges Bondelags konkurranse om skuespill og talekor. Det ble utgitt i et hefte sammen med de to andre premierte bidragene.

Hun skrev omkring 1950 amatørteaterstykket Karneval på vangen, en komedie i form av et syngespill, med musikk komponert av Erik Trummler. I stykket står en storbondedatter i sentrum for to rivaliserende beileres oppmerksomhet. Stykket ble trolig oppført for første gang i april 1953.

Kaspara engasjerte seg politisk i Kråkstad Bondeparti (senere Senterpartiet) og var leder av Kråkstad Bondekvinnelag.

På Dreyer Forlag utga hun prosabøkene Andre tider (Tidsbilder fra før og rundt århundreskiftet) i 1979 og Tida går (Skildring fra en østlandsbygd etter århundreskiftet) i 1982.

I 1981 fikk Kaspara Ski kommunes kulturpris.

Her litt fra en artikkel av Grete Erøy Sollien i ØB desember 1988:

Antologien Bonden i norske dikt har lært oss å sette pris på Kaspara Mørks dikt. Kaspara Mørk er fullt på høyde med mer anerkjente diktere - noe også forfatteren Knut Hauge bemerker i et innlegg til fordel for antologien i Nationen i november 1988. Kaspara Mørk som var født i Enebakk, bodde hele sitt voksne liv på Bjerke gård i Kråkstad. Hun vågde både å bruke bygdemiljøet som motiv og sin egen dialekt som uttrykksform i diktene. Kaspara Mørks dikt er nettopp av dem som griper folk mest, - også utenom Akershus og Østfold. De er så ekte, så gjennomlevd. Mørks beste dikt er de som formidler stemninger og små opplevelser som gir ettertanke. Og folk kjenner seg igjen i dem, noe som også er et tegn på et godt dikt. Det geniale ved Kaspara Mørk er at hun vokste opp i en tid da gamle, verdifulle tradisjoner ennå ble holdt i hevd, men begynte å skrive for alvor først da disse holdt på å forsvinne. På mange måter var hun også forut for sin tid, f.eks. når det gjaldt forurensning etc. Derfor har mange av hennes dikt, - i hvert fall de beste av dem - mulighet til å bety stadig mer for oss alle, ikke bare for folk innen bygdesamfunnet. I siste omgang stammer vi jo alle fra en bonde, - antologien har noe verdifullt å si oss alle.